5 ting du må vite om underlivet

05.07.2018 | Oppdatert: 18.12.2020

1. Om kjønnssykdommer

Risikoen for smitte av kjønnssykdommer er tilstede for eksempel ved partnerbytte eller ved ubeskyttet sex. Bruk av kondom beskytter deg godt, men mange dropper kondom. Skandinavia ligger dessverre på toppen av Klamydia-statistikken.

Klamydia er den hyppigste kjønnssykdommen, og er vanligst blant ungdom under 25 år. Risikoen for smitte er 10 % om du har samleie med en som har klamydia, og symptomer oppstår mellom 5-14 dager etter smitte.

Klamydiainfeksjon kan gi blødning ved samleie, småblødninger mellom menstruasjoner, økt utflod og smerter i nedre delen av maven. Man kan også få svie og ubehag i skjeden og smerter ved vannlating. Men Klamydia gir ikke alltid symptomer, og i 60-80 % av tilfellene gir infeksjonen ingen merkbare plager. Av denne grunnen tas ofte Klamydiaprøve av unge mennesker i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse.

Er du usikker på smitte er det fint at du sier ifra til gynekologen, og ber om en prøve.

Mykoplasma er en infeksjon som ligner på Klamydia, men som er litt mer sjelden. Symptomene ligner også på symptomene ved Klamydia, og begge infeksjoner behandles med antibiotika. Det er viktig å kontrollere at infeksjonen er borte etter 6-8 uker.　

Gonoré er en kjønnssykdom som er blitt mer sjelden i Norge, men som ses hyppig utenlands. Som Klamydia er den seksuelt overførbar, og smitter som kjønnssykdommer generelt også ved oralsex. Ved smitte kan man oppleve kraftig gulgrønn utflod fra skjeden, brennende smerter ved vannlating og smerter i underlivet. Gonoré behandles også med antibiotika.

Herpes - Leppeherpes (HSV1), og underlivsherpes (HSV 2). Begge smitter både ved vaginalt samleie og oralsex. Noen får smertefulle sår av en herpesinfeksjon, mens andre merker lite til det. Det første utbruddet vil alltid være det mest smertefulle. Vær forsiktig om du ser herpesblemmer i underlivet eller på leppene. I slike tilfeller overføres herpes ved kontaktsmitte. Herpes kan en sjelden gang smitte rett før man ser blemmene, og før partner bemerker et utbrudd. Symptomer på herpes er kløe eller kribling i huden, på leppe eller i underliv. Deretter kommer smertefulle sår. Smerte ved vannlating kan forekomme.

Herpes behandles med antivirale midler, lokalbedøvende krem og smertestillende midler ved behov. Ved hyppige utbrudd kan man få forebyggende medisin.

Kjønnsvorter smitter ved hudkontakt. Vortene skyldes smitte av HPV-virus (Humant papillom virus) 6 og 11. Noen er redde for at kjønnsvorter kan gi celleforandringer. Det gjør de ikke. Det er andre HPV-virus som er ansvarlige for celleforandringer. Etter smitte med kjønnsvorter kan man være mer eller mindre plaget. Noen har bare et utbrudd, og aldri noe mere. Andre kan få hyppigere utbrudd. Vortene kan behandles med krem, frysing eller kirurgisk fjerning avhengig av hvordan de sitter og hvordan de ser ut. Man kan vaksineres mot HPV om man ikke allerede er smittet. Gardasil er den vaksinen som også beskytter mot kjønnsvorter. Du trenger 3 vaksiner ila. 6 måneder, snakk med legen din om du ønsker en slik vaksine.

2. Om menstruasjon og plager

Menstruasjon kan være uregelmessig, kraftig, hyppig, sjelden, smertefull. Noen plages, mens andre opplever menstruasjonstiden som helt ok.　

Er du plaget, kan det meste behandles. Her er det viktig å snakke med din gynekolog for å finne den beste løsningen. Gynekologen vil alltid undersøke deg for å utelukke annen sykdom som trenger behandling, før du behandles for plager knyttet til menstruasjonen din.

P-piller: P-piller kan bidra til å gjøre menstruasjonen din regelmessig, mindre kraftig og mindre smertefull. Ved p-pillebruk blokkeres eggløsning, flere som er plaget av PMS setter pris på dette. P-piller er knyttet til økt risiko for blodpropp, men det er dobbelt så farlig å være gravid, om man sammenligner med den mildeste p-pillen.

Minipiller: Minsker også mensen, og blokkerer eggløsning. Gir ikke blodpropprisiko, men gir ofte småblødninger i oppstartsfasen. Blødningene kan vare i inntil 3 måneder.

Kraftig menstruasjon kan også behandles med Cyklokapron som ikke er et hormon, men demper blødningsmengden på de verste blødningsdagene.

3. Når man ønsker barn

Kvinner er aller mest fruktbare rundt 24 års alder. Deretter reduseres fruktbarheten med alderen.

En gynekolog vil alltid anbefale at man ikke venter for lenge med å bli gravid, såfremt alt ligger til rette og man har funnet den man ønsker seg barn med. Dette er ikke alltid like lett. Derfor vil gynekologer bidra til å legge til rette så godt det går, informere om muligheter, og kan utrede eggstokkfunksjonen om det er ønskelig.

Eggløsningen, som man må treffe for å bli gravid, vil alltid inntreffe 14 dager før menstruasjonen starter. Det vil si at, i etterpåklokskapens navn, kan du telle baklengs fra den første menstruasjonsdagen for å se når du hadde eggløsning. Slik kan du se om dere har forsøkt å bli gravide på riktig tidspunkt. Samleie to dager før forventet eggløsning anbefales. Da er sjansen å bli gravid størst. Er menstruasjonen uregelmessig? Fortvil ikke. Har du samleie hver annen dag, tre ganger, dekker du mulig eggløsning med 1 uke. Sæden lever nemlig i 3 døgn, og det er best at sæden er i bukhulen ved eggløsning. Det gir størst sjanse for graviditet.　

4. Om smerter i underlivet

Smerter kan være et tegn på flere ting. Det kan være menstruasjonssmerter, eggløsning, cyster, infeksjoner, endometriose, muskel- og nervesmerter, og en sjelden gang alvorlig sykdom. Kløe, svie og smerter ved samleie ser vi mer og mer av.

Hva gjør gynekologen? Det aller viktigste er å stille riktig diagnose for å kunne behandle på riktig måte. Det finnes hjelp å få mot nesten alle former for smerter, så ikke gi opp, og be om hjelp. Som pasient kan man føle seg motløs over å ikke forstå hvorfor man er plaget, og mange vegrer seg for å be om hjelp med smerter nedentil.

Et vanligere og vanligere problem for kvinner i dag er smerter under og/eller etter samleie. Det kalles vestibulitt og vaginisme, ellers brukes samlebegrepet vulvodyni. Smertene kommer av nervesmerte i skjeden, og muskulær smerte i bekkenbunnen. Ved slike tilstander er det vanlig å oppleve smerte ved penetrering av penis under samleie, sårhet og svie både under og etter samleie. Noen ganger kan smertene bli så store at samleie blir for smertefullt, og at man heller avstår. Her er det viktig å få riktig diagnose, for å få riktig behandling og bli frisk. For det blir man.

5. Om overgangsalder

Overgangsalderen kan for noen være en utfordring, men fortvil ikke.

Overgangsaldersplager som hetetokter, tørre slimhinner i skjeden, dårlig humør og dårlig nattesøvn kan behandles. Det viktige er å bruke en trygg metode. Det synes å være enighet i det gynekologiske miljøet om at østrogener i plasterform sammen med 1 tablett microgenisert progesteron har så mange gode og beskyttende virkninger på kroppen at man ikke ser noen grunn for å ikke behandle de fleste kvinner som er plaget av overgangsalderen i alderen 50 til 60 år. Noen føler at østrogener også hjelper på lett nedstemthet, hjertebank, svekket hukommelse, leddplager og tørre, kløende øyne, for å nevne noen av de vanligste plagene.　

Noen gleder seg kanskje over overgangsalderen for at de slipper kraftige menstruasjoner, PMS eller migrene. Men noen har det mindre godt i overgangsalderen, og som nevnt over er det hjelp å få.　

Om celleforandringer i livmorhalsen:

Få tatt celleprøve når du får innkalling fra Kreftregistret. Det er viktig.

Det er kommet en ny metode for å finne sykdom i cellene i livmorhalsen. Nå undersøkes ikke bare cellenes utseende, men også om Humant Papillom Virus er tilstede i prøven. Finner man virus, kontrollerer man videre med 6-12 måneders mellomrom for å følge med på eventuelle celleforandringer. I de fleste tilfeller klarer kroppen å reparere virusforandringene, men i noen tilfeller går det ikke. Det vil være synlig på celleprøvene, og vi kan gripe inn med behandling før forandringene blir til sykdom og kreft.

Og til våre aller yngste pasienter:　

Kreftregisteret anser at det for personer under 25 år er forbundet med større ulemper enn fordeler med celleprøve. Det tar vanligvis minst 10 år fra smitte til man blir syk, og derfor er det mest hensiktsmessig å starte med regelmessige celleprøver i 25 års alder.

Om du har symptomer som blødning ved samleie eller uregelmessige småblødninger mellom menstruasjonene, bør man alltid kontakte gynekolog og ta en celleprøve.

Det siste gjelder uansett alder.