Godt å vite at hjertet har det bra

Statistisk sett vil hver tredje norske kvinne bli hjertepasient i løpet av livet. Det er en realitet Ellen Bjerke (61) har tenkt mer over det siste året etter at mannen ble diagnostisert og behandlet for hjerteflimmer.

– Når en fysisk aktiv mann som han kan bli hjertesyk, så kan vel jeg også. Er jeg egentlig så frisk som jeg selv tror? Dette håper Ellen å få svar på i løpet av dagen ved Volvat Medisinske Senter.

EKG for første gang

For første gang i sitt liv ligger Ellen nå på en benk for å få hjertet sjekket med EKG (elektrokardiografi). Ti elektroder er plassert rundt omkring på kroppen for å registrere om hjertet hennes har en frisk grunnrytme, eller om det er tegn til hjerteflimmer eller skader på hjertemuskulaturen.

EKG-benken er ett av mange stopp i forbindelse med dagens hjertesjekk. En kombinasjon av moderne teknologi, blodanalyser, målinger og kartlegging av alt fra kosthold, livsstil, sykdommer og familiens sykdomshistorie vil kunne angi risikoen for å få hjerteinfarkt og angina.

Bedre livsstil

Hjertespesialist Alexandra Finsen ved Volvat Medisinske Senter opplyser at målet med hjertesjekken er å fange opp personer som selv ikke vet de er i risikosonen.

– Det er viktig å få gjort nødvendige tiltak så tidlig som mulig før sykdommene rekker å utvikle seg. Vi ser at denne undersøkelsen både bevisstgjør og motiverer folk til å gjøre noe med livsstilen sin, sier Finsen.

Tar flere liv enn kreft

Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned i Norge de siste tiårene, er det denne sykdomsgruppen som tar flest kvinneliv totalt sett. Det er også et faktum at hjertesyke kvinner kan ha mer vage symptomer enn hjertesyke menn, og de kommer senere til behandling. Ellen tror mange kvinner på hennes alder glemmer å tenke på hjertehelsen sin.

– Vi er ofte mer opptatt av kreft. Fordi moren min hadde brystkreft og døde tidlig i 60-årene har jeg vært nøye med å gå til mammografi. Men det er jo ikke sikkert at det er kreft jeg skal dø av. Jeg kan faktisk bli hjertesyk. Derfor er det greit å ta en grundig sjekk av hjertet, synes Ellen, som til daglig driver eget interiørkonsulentfirma.

Gamle kolestoroltall

Et par av de viktigste risikofaktorene for å få hjerte- og karsykdom kan Ellen heldigvis stryke fra listen: hun har aldri røkt, har ikke diabetes, hun spiser sunt og er ikke overvektig. Minst tre ganger i uken legger hun inn en treningsøkt, og løping og skigåing er blant favorittaktivitetene både for henne og ektemannen.

“En del gamle damer har symptomer fra hjertet, men de har kommet så gradvis og vært så diffuse at de tolkes som ufarlige aldersplager”

-Likevel spiser jeg gjerne sjokolade hver dag og bruker alltid sukker i teen. Derfor er jeg spent på blodprøvesvarene mine. Det er kanskje 15 år siden jeg sist målte kolesterolnivået mitt, innrømmer Ellen, før hun skal inn til videre sjekk hos hjertespesialist Alexandra Finsen. På de 15 årene som har gått siden Ellens forrige kolesterolmåling har det skjedd en voldsom utvikling innen hjertediagnostikk. Stadig forbedrede ultralydapparater kan vise detaljerte bilder av hele hjertet, avanserte MR- og CT-maskiner kan avsløre sykdomsutvikling i årer og kar, og digitale duppeditter og mobiltelefoner gjør det mulig å selv overvåke hjerterytme og blodtrykk. Økt kunnskap om risikofaktorer gjør at leger kan angi sannsynligheten for at vi skal få en hjertesykdom med større treffsikkerhet enn før.

“Det er nok 15 år siden sist jeg målte kolestorol-nivået mitt, og jeg spiser gjerne sjokolade hver dag.”

Viktig livviddemål

Når Ellens risikoprofil skal beregnes brukes både avansert teknologi og helt enkle hjelpemidler. Et målebånd for eksempel.

– Fett på midjen er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes, derfor er det mer gunstig med pærefasong i stedet for eplefasong, sier Finsen og legger til at liv-viddemålet skal måles der vi er smalest. Kvinners omkrets bør være under 80 cm med tanke på sykdomsrisiko. Ellen ligger under 80, konstaterer Finsen, og tar frem blodtrykksapparatet.

Ellen husker ikke sist hun sjekket blodtrykket, noe som skyldes at hun sjelden er syk og trenger legehjelp. Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for å få hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
Men mange har høyt blodtrykk uten å vite det selv, for det ikke gir symptomer.

– 133/79 mmHg. Du har kjempefint blodtrykk, fastslår Finsen. Også EKG-utskriften er positiv lesning og viser hvilepuls på 65 og normal hjerteaktivitet.

– Kolesterolet ditt er også bra. 3.1 av det dårlige kolesterol og 1.5 av det gode. I tillegg har du normal senkning og nyrefunksjon og ligger innenfor normalen på blodsukker.

Livsstil og kosthold

Hjertelege Finsen lytter på hjerte og lunger før en grundig «eksaminering» av pasientens kosthold, livsstil og helsehistorikk. Hvor nært opptil helsemyndighetenes forebyggende hjerteråd lever Ellen? Får hun i seg minst fem porsjoner frukt, bær og grønt om dagen? Spiser hun fet fisk og flytende oljer? Hvilke meieriprodukter bruker hun? Hva med stress i hverdagen, økonomiske bekymringer, egne sykdommer, hjerte- og karsykdom i nær familie og fysisk aktivitet?

– Vi spiser sjelden pasta eller poteter, velger alltid fullkorn og holder oss til magre meieriprodukter. Fet fisk to ganger i uken, og rødt kjøtt mindre enn én gang i uken, men fem om dagen klarer jeg nok ikke. Pålegg? Som regel gulost, svarer Ellen. Selv om hun får skryt for et godt kosthold, rådes hun til å bytte ut noen av osteskivene med makrell, bytte ut lettmelk med skummet – og spise enda mer grønt. Bortsett fra lavt stoffskifte har Ellen ingen andre sykdommer, og hun har ikke hjerte- og karsykdommer i familien, noe som gjør at hun kan se bort fra en viktig risikofaktor. Men i perioder kan det være nokså stressende å drive eget firma. Forskning viser at stress kan være en viktig årsak til en bestemt type hjerteinfarkt hos kvinner.

Ultralyd av halspulsåre

Neste post er ultralydbenken i naborommet, der et stort apparat skal brukes for å sjekke Ellens seks millimeter tykke halspulsåre.

– Vi ser etter tegn på åreforkalkning, fordi forkalkning i halspulsårene ofte er tegn på at det er forkalkning i hjertets kranspulsårer. Det øker risikoen for hjerteinfarkt, hjertekramper og blodpropp i hjernen. Men her hos deg ser alt bra ut, fastslår Finsen. Ut fra alle tester og risikoanalyser som er tatt kan hun berolige med at Ellen har lav risiko for hjerte- og karsykdom. I henhold til Volvats hjertesjekk ligger hun i nedre risikogruppe. Ikke alle får en like god hjerteattest som henne. Det hender Finsen og hennes kollegaer avslører hjerteflimmer, hjerteklaffproblemer og andre endringer, som krever videre utredning og behandling.

– En del damer har symptomer fra hjertet, men de har kommet så gradvis og vært så diffuse at de tolkes som ufarlige aldersplager. Selv om man er over 60 og 70 år er det viktig å ikke legge alt på alderen, understreker Finsen.

Trening som hjertesjekk

Hun mener trening er den beste hjertesjekken vi kan ta, og vi bør ta den regelmessig. Forskning viser at fysisk aktivitet er god forebyggende medisin mot hjerte -og karsykdommer og en rekke andre sykdommer.

– Måten kroppen reagerer på under fysiske anstrengelser kan gi viktig informasjon om hjertetilstanden. Vær obs hvis du merker endringer i form av uforklarlig formtap, påfallende tung pust, smerter eller ubehag i brystet. Da bør du ta en tur til lege, råder hjertelegen.

Noen uker etter hjertesjekken treffer vi Ellen på hjemmebane. Samme morgen har hun vært ute på joggetur, og har kjent at kroppen fungerer som den skal. Etter hjertesjekken har hun det nå svart på hvitt at hjertet er friskt.

– Selv om jeg ikke har vært bekymret, er jeg glad for at alt ser bra ut. Jeg føler meg frisk og lever som før, bortsett fra på ett felt: Nå spiser jeg makrell i tomat på knekkebrødet hver dag, slik at det ikke bare blir denne evige hvitosten.

Ønsker du en hjerteundersøkelse?

Bestill time hos kardiolog eller les mer om vår kardiolog-tjeneste.