Hvordan forebygge hudkreft?

Norge er i verdenstoppen på antall krefttilfeller og dødelighet av melanom. Visste du at vi kunne unngått 60% av hudkrefttilfellene årlig ved å kutte bruk av solarium og unngå solbrenthet? Forebygging er vårt sterkeste verktøy i kampen mot hudkreft – ta vare på deg selv og dine nære i solen med en god dose solvett.

28.04.2023

Forekomsten av alle typer for hudkreft vokser stadig, og nye tilfeller vil fortsette å øke i mange år fremover. Omtrent 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge forbindes med for mye soleksponering.

Hva kan vi gjøre for å forebygge hudkreft?

Det er mange grep vi kan ta for å forebygge hudkreft: bruk solkrem, beskytt deg med klær/hatt, oppsøk skygge, unngå solen midt på dagen og ikke bruk solarium.

Solkrem er et effektivt hjelpemiddel for å beskytte oss mot de skadelige UV-strålene fra sola, som kan føre til solskader og hudkreft. Alle vet at det er viktig å bruke solkrem, men det er like viktig å vite når man skal bruke det, hvor ofte det skal påføres og at solkrem alene ikke er god nok beskyttelse mot UV-stråling. Vi gir deg en detaljert oversikt i vår solguide.

Solguide - Husk solvett

Solen er bra for oss i små mengder. Solvett handler ikke om å unngå solen helt, men å begrense mengden UV-stråling du utsetter deg for – spesielt unngå å bli solbrent.

Risikoen for solskader i huden er stor om man påfører solkrem for sjelden eller i utilstrekkelig mengde. Solfiltre nøytraliseres på huden etter ca. 2 timer, og solkremen mister dermed den beskyttende effekten sin etter noen timer. Derfor er det viktig å påføre solkrem jevnlig utover dagen.

Mange smører seg også med for liten mengde solkrem, som kan redusere beskyttelsen fra en solfaktor 50 til solfaktor 10. Derfor er det viktig å påføre rikelig mengde med solkrem!

Hvor ofte og når?

Nøkkelen til å få den fulle beskyttelse til en solkrem med høy faktor, er å påføre ofte og generøst med solkrem. En god huskeregel er å påføre en solkrem hver andre time i løpet av en dag i solen. Dersom du bader, er i aktivitet eller svetter mye bør du påføre solkrem enda oftere. Selv om det står at solkremen skal tåle bading, er ingen solkrem vannfast og vil komme av etter bading.

Slik funker solfaktor

Solfaktor måler hvor lenge en solkrem beskytter mot UVB-stråler. Jo høyere solfaktor, jo bedre beskyttelse. Dette er basert på hvor lenge du kan være i solen uten solkrem før den blir solbrent. Hvis det tar 30 min for huden din å bli brent uten beskyttelse og du påfører solkrem med faktor 30, vil det i teorien ta deg 30 ganger lenger å bli solbrent med solkrem. Altså 300 min eller 5 timer.

Dette forutsetter samtidig at solkremen ikke blir gnidd bort eller at du ikke svetter og bader i løpet av de timene, noe som er usannsynlig. Uansett hvor høy solfaktor du bruker, anbefales det derfor å påføre en ny runde annenhver time og kombinere solkremen med klær og annen beskyttelse mot solen.

Velg en solfaktor utfra hudtonen din

En generell anbefaling er å bruke minimum faktor 30 uansett hvilken hudtype du har. Husk at ingen solfaktor gir full beskyttelse, og du bør ikke forlenge tiden i sola kun fordi du bruker en høy faktor.
Hvor mye du må beskytte deg er avhengig av hvor lys huden din er, årstiden og hvor du befinner deg i verden. Dersom du har mørk hud er du litt mer beskyttet mot solskader enn lys hud. Dette er fordi mørkere hud har mer melanin (pigment) enn lys hud, og melanin er hudens naturlige filter mot solskader fra UV-stråling. Jo lysere hud du har, jo høyere solfaktor bør du bruke. Les mer om solkrem og vanlige myter her:

  • Lys hud med fregner og/eller rødt eller blondt hår:
    Blir lett solbrent og sjelden brun. Bruk solfaktor 30 eller 50 i solrike land og dekk deg til med solbriller, hatt og klær. Husk å ta lange pauser fra sola når den er på sitt sterkeste.
  • Lys hud med blondt/mørkeblondt hår:
    Blir som regel rød, men brun noen ganger. Bruk minst solfaktor 30 i solrike land og dekk deg til med solbriller, hatt og klær. Husk å ta pauser fra sola når den er på sitt sterkeste.
  • Blir raskt brun med mørkeblondt/mørkt hår:
    Blir rød eller solbrent noen ganger, men fargen blir brun etter en stund. Bruk minst solfaktor 30 i solrike land og dekk deg til med solbriller, hatt og klær.
  • Alltid brun og får lett farge:
    Blir brun og ikke solbrent/rød. Bruk minst solfaktor 30 i solrike land og dekk deg til med solbriller, hatt og klær.
  • Mørkere hud med mørke/brune øyne og svart eller brunt hår:
    Sjelden utsatt hudtype, men husk at selv om huden har mye melanin er det ikke god nok beskyttelse alene mot solskader og hudkreft. Bruk solfaktor når du er ute lenge i solen.

Huskeliste:

  • 1ts for ansikt/nakke
  • 1ts for hver arm
  • 2ts for overkropp
  • 2ts for hvert ben

Beskytt deg med klær og solbriller

Selv om det er viktig å beskytte seg mot solskader med solkrem, gir ikke solkrem alene god nok beskyttelse mot de skadelige UV-strålene. Solkrem kan ikke blokkere 100 % av alle solstråler. Derfor er det viktig å ta pauser i skyggen og bruke klær for å dekke sensitive områder på huden når du er ute i solen hele dagen. Bruk solbriller hver gang du er ute i solen for å unngå å solskader på øynene, og dekk hodet med solhatt for å beskytte hodebunnen og ansiktet.

Hva er UV-stråling?

Både UVA og UVA-stråler er en form for ultrafiolett (UV) stråling som kan påvirke huden etter sollyseksponering. UV-stråling fra sola er viktig for at kroppen skal lage D-vitamin. Men for mye UV-stråling kan føre til både hudskader og øyeskader, eller hudkreft.

UVA-lys har en lengre bølgelengde som trenger inn i dypere lag av huden. Ubeskyttet eksponering for UVA-stråler kan føre til aldring av huden og rynker. UVB-stråler har en kortere bølgelengde og fører hovedsakelig til solbrenthet. UVB-stråler kan føre til utviklingen av hudkreft, og hyppige solbrentheter kan forårsake varige solskader. Jo kortere bølgelengde, desto høyere energi.

Sjekk når sola er sterkest

UV-strålingen er som regel sterkest midt på dagen om våren og sommeren, men kan også være sterke når det er kaldt og overskyet. UV-strålene er gjerne sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er.

Hvor mye du må beskytte deg, vil avhenge av hvor du befinner deg og hvor sterk UV-strålingen fra sola er. Det kan du sjekke med hjelp av UV-indeks.

UV-indeks forklart

Lukk x
UV-indeks (forklaring i tabell)
(Trykk på tabell for å forstørre)

Ikke bruk solarium

Solarium gir økt risiko for hudkreft, og det finnes ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan bruke solarium. Risikoen øker jo mer solarium du bruker og jo yngre du er når du starter. Derfor er det også en aldersgrense på 18 år i Norge for solarier, og i enkelte land er solarium forbudt.

UV-strålene fra solarium er mer intense enn strålene som kommer fra sola i Norge. Dette er fordi solarium er spesialdesignet for å oppnå en raskere brunfarge med høyere konsentrasjoner av UVA-lys enn fra naturlig sollys. Målinger tatt av norske solarier viser at strålingen i gjennomsnitt er mer enn dobbelt så sterk som sommersola i Sør-Norge, og kan variere fra solarium til solarium.

  • UVB-strålene stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin og bidrar mest til brunfargen. Strålene fører til at det ytterste hudlaget blir tykkere, som gir en viss beskyttelse ved videre soling.
  • UVA-strålene stimulerer ikke til melaninproduksjon og vil gi en rask endring av pigmentet som allerede finnes i huden, men brunfargen vil forsvinne raskere. Brunfargen som kommer av UVA-stråling, vil derfor ikke beskytte mot senere UV-stråling på samme måte som brunfarge fra UVB-stråling. UVA-strålene øker risikoen for tidlig aldring av huden, pigmentforandringer og malignt melanom i øyet.

Naturlig sollys har både UVA- og UVB-lys og vil gi en mer langvarig brunfarge enn solarium. Skal du bygge grunnlag før en solferie vil det være mer gunstig å bruke høy solfaktor, annen solbeskyttelse og sole seg ute med regelmessige pauser for å få en varig brunfarge, som også vil beskytte mer mot solskader fra solen i Syden.

6 solsmarte råd

Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, selv om du ikke blir solbrent. For best mulig beskyttelse er det lurt å kombinere rådene under, og planlegge uteaktiviteter når sola ikke er på sitt sterkeste.

  1. Begrens tiden i sterk sol
    Sola er sterkest midt på dagen om sommeren, mellom kl.12-15.
  2. Oppsøk skygge
    Du bør ta pauser i skyggen ofte – solstrålene blir reflektert i både vann og snø som gjør dem mer intense.
  3. Bruk klær, hatt og solbriller
    Hatt kan beskytte hodebunnen fra å bli solbrent. Bruk gjerne en bred hatt som kan dekke både ansiktet, ører og nakke. Klærne bør dekke mest mulig hud.
  4. Påfør solkrem ofte, rikelig, med faktor 30 eller høyere
    Riktig bruk av solkrem kan beskytte deg mot skadelige UV-stråler, men solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør kombineres med klær og skygge. Husk å smøre deg rikelig med solkrem og ofte – smør deg før du går ut, gjenta hver andre time, også etter bading og svetting.
  5. Ikke bruk solarium
    Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium. Unngå bruk av solarium.
  6. Sjekk UV-indeksen
    Følg med på hvor sterk den ultrafiolette strålingen fra sola – du kan bruke ulike værvarslinger. Jo høyere tall indeksen viser, jo sterkere er UV-strålingen. Husk å bruke solkrem dersom UV-indeksen er 3 eller høyere.

Ønsker du å bli utredet for hudkreft?

Les mer om behandling og symptomer på hudkreft, eller bestill time hos hudlege.

Relaterte tjenester

Her for deg

For alle du er glad i

Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt. 

En halv million pasienter

Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.

Størst i Norge

Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.