Risikofaktorer for lungesykdom

Hva er lungesykdommer?

Sykdom i lungene og luftveiene er blant de vanligste sykdomstilstandene i Norge, og rammer de nedre luftveiene, lungene og brysthinnen. Lungekreft er for eksempel en av de vanligste kreftformene som finnes.

Lungebetennelse, tuberkulose, KOLS og lungekreft ligger høyt på listen over dødsårsaker på verdensbasis. Heldigvis finnes det behandling, og derfor er det viktig å stille diagnosen tidlig for å unngå forverring eller videreutvikling av lungesykdommen. Behandlingen vil være mer effektiv og prognosen vesentlig bedre jo fortere vi kan fange det opp.

Hvem får lungesykdommer?

Årsak, behandling og prognose avhenger av hvilken type lungesykdom du har – men det er likevel noen likheter som går igjen som for eksempel enkelte risikofaktorer.

En av hovedårsakene til de mer alvorlige lungesykdommene som KOLS og lungekreft, er sigarettrøyking – sannsynligheten for å utvikle sykdommene øker jo mer du røyker og jo lenger du har røyket. Arvelige faktorer spiller også en rolle og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle lungesykdommer.

Lungesykdommer kan likevel ramme mennesker i alle aldre. Astma og lungebetennelser kan ramme barn fra tidlig alder, mens lungekreft og KOLS rammer vanligvis eldre. Kroniske lungesykdommer oppleves ofte som svært belastende for pasienter, men det er ofte mye man kan gjøre for å lindre ubehag og hindre videre utvikling av sykdommen.

Samtidig har vi erfart under koronapandemien at alle kan få korona, og selv om det ikke bare er en lungesykdom, kan alvorlig Covid-19 i den innledende (akutte) fasen forårsake lungebetennelse og respirasjonssvikt, noe som kan resultere i permanente skader og arrdannelser i lungene.

Mer om ettervirkninger av Covid-19

Risikofaktorer for utvikling av lungesykdom

• Sigarettrøykinger en av hovedårsakene til at man får lungekreft og KOLS.
• Er man utsatt for passiv røyking, kan det også være en faktor.  
• Yrkesskader eller miljøfaktorer - dersom man har vært eksponert for giftstoffer og forurensende stoffer over lengre tid, kan dette skade lungene. Stoffer og gasser slik som radon, stråling, arsen, krom eller nikkel kan f.eks. være kreftfremkallende.
• Asbest er et svært kreftfremkallende stoff, og er en relativt vanlig yrkesrelatert årsak.  
• Mye støv, pollen eller mugg
• Arvelighet: Personer med foreldre, søsken eller barn med lungesykdommer som f.eks. astma, KOLS, lungekreft eller cystisk fibrose (mutert gen fra begge foreldre) har økt risiko for å utvikle dem selv.
• Strålebehandling - noen utvikler lungeskader og arrdannelser i lungene etter å ha blitt strålebehandlet for lunge- eller brystkreft. Alvorlighetsgraden av skaden avhenger også av hvor mye av lungene som ble utsatt og mengden stråling som ble brukt, og om man har underliggende lungesykdommer.
• Luftveisinfeksjoner, ulike typer medisiner og stress kan også utløse lungesykdommer som astma f.eks.

Symptomer på lungesykdom

Vanlige symptomer ved lungesykdommer er vedvarende tung pust og hoste.

Smerter i brystet, blodig oppspytt og feber er også vanlige symptomer som kan opptre i sammenheng med sykdommene.

Vanlige lungesykdommer

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene som fører til hovne slimhinner, trangere luftveier og økt sensitivitet og slimproduksjon. Dette kan føre til pustevansker, hosteanfall, kortpustethet og en hvesende pust.

KOLS er forkortelsen for Kronisk Obstruktiv Lungesykdom, og er samlebetegnelsen for sykdommer som hindrer luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom og kan gi betydelig nedsatt lungefunksjon.

Lungekreft starter i lungene, oppstår ved at unormale celler samles og danner en svulst. Disse kreftcellene vokser og ødelegger det sunne lungevevet, og kalles ondartede svulster.

Lungebetennelse eller pneumoni, er en infeksjon i lungene forårsaket av enten virus eller bakterier. Det fører til smerter i halsen og hovne mandler. Det tar mellom 1-3 uker fra smitte til de første symptomene oppstår.

Lungefibrose medfører arrdannelse i lungevevet. Lungene blir stivere og mindre elastiske. Når lungene ikke får utvidet seg slik som de skal, kan man oppleve å bli kortpustet. Jo verre lungefibrosen er, jo vanskeligere er det å puste.

Lungeemboli er betegnelsen på blodpropp i lungene. Det vil si at en masse av blod som har samlet seg i en blodåre i kroppen løsner, beveger seg i blodårene opp til lungene, hvor den setter seg fast.

Utredning av lungesykdom

Våre lungespesialister utfører lungeundersøkelser for å avdekke om du har en forhøyet risiko for lungesykdommer. Har du alt påbegynnende sykdom, så vil en lungesjekk kunne påvise dette. 

Målet med en lungesjekk (lungeundersøkelser) er å oppdage eventuelle lungesykdommer. Vi ser også etter begynnende forandringer eller symptomer som bør kartlegges, slik at du kan starte forebyggende behandling.

Vi har utstyr til å utføre det meste av ulike lungefunksjonsutredninger, som spirometri (måling av pustekapasitet ved inn-og utpust), gassdiffusjons-tester (ser på lungenes evne til å utveksle gasser) og Metacholi-test (for å måle graden av luftveienes overfølsomhet). Disse testene forteller oss mye om hvilke typer lungesykdommer vi har med å gjøre.

Vi hjelper deg med å få en vurdering av dine plager. Vi har kort ventetid, og du trenger ikke henvisning for å besøke oss.

Behandlingstype varierer

Behandlingstype vil variere fra person til person og avhenge av hvor langt på vei sykdommen har kommet. Lungelegen vil ofte anbefale livsstilsendringer i form av aktivitet og et variert og næringsfullt kosthold.

Gode spisevaner er viktig for å holde en stabil vekt – overvekt kan gi økte pustevansker da kroppen opplever en ekstra belastning. På samme måte kan undervekt påvirke immunforsvaret og gjøre det vanskelig å forsvare seg mot infeksjon.

Noen viktige elementer som inngår i et behandlingsprogram for lungesykdommer er røykeslutt, ernæringsveiledning, fysisk aktivitet/trening, psykososial støtte, egenbehandling og medisinering.

Medisinering er en stor del av behandlingen av lungesykdommer, og vil tilpasses utfra hvilken alvorlighetsgrad sykdommen har. Vanlige medisiner for behandling av ulike lungesykdommer er betennelsesdempende legemidler, antibiotika og cellegift bl.a.

Ved mer alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med lungetransplantasjon eller kirurgisk fjerning av en hel eller deler av en lunge.

Det viktigste for å unngå utvikling av alvorlig lungesykdom er å stille diagnosen tidlig. På den måten vil behandlingen være mer effektiv, og kan gi stabilitet i flere år.

Dessverre er det slik at mange lungesykdommer er kroniske, som ved lungefibrose eller KOLS. Derfor går behandling ut på å bremse utvikling av sykdommen og forbedre livskvaliteten til pasienten.

Prognose

Mange sykdommer i lungene og luftveiene er kroniske, og kan ikke kureres. Det er likevel mye vi kan gjøre for å bremse utviklingen av lungesykdommen, og holde den mest mulig stabil.

Prognosen er svært ulik for hver pasient med tanke på at det er en stor variasjon i alvorlighetsgrad mellom de ulike lungesykdommene. Pasienter med lungekreft vil ha en dårligere prognose og tøffere behandlingstid enn pasienter med f.eks. astma hvor vi kan kontrollere symptomene og utviklingen til en grad.

Utfra alvorlighetsgraden til lungesykdommen kan symptomene ofte kontrolleres og reduseres. Det er vanlig at sykdommene utvikler og forandrer seg over tid. Derfor er det viktig med kontinuerlig oppfølging hos lege, slik at man kan justere behandling og medisiner deretter.