I disse dager er det mange studenter som flytter hjemmefra for å begynne på høyskole og universitet. Overgangen kan for mange oppleves overveldende i seg selv og mange sliter med ensomhet og isolasjon.
Andrew Harar - Psykolog
17.08.2018 | Oppdatert: 04.09.2024
En undersøkelse med over 50 000 studenter viser at flere sliter med ensomhet og isolasjonsfølelse (les undersøkelsen på nrk.no).
Nærmere 1/3 studentene opplever ensomhet i én eller flere former som savn etter noen å være sammen med, utenforskap eller isolasjon.
Denne undersøkelsen var en av landets største studenthelse- og trivselsundersøkelser i 2018, og flere nyere studier viser at over halvparten av unge mellom 16 og 36 år har følt på ensomhet de siste 12 månedene.
Ensomhet kan bidra til økte psykiske plager i form av depresjon og symptomer på angst. Det kan være skremmende å ta initiativ og kontakt med andre mange unngår den sosiale scenen på grunn av negative tanker om seg selv. For noen blir overgangen fra hjemmet til høyere studier en uventet belastning.
Med noen grep og en god forberedelse kan man unngå eller redusere følelsen av ensomhet. Psykolog Andrew Harar ved Volvat Medisinske Senter på Nationaltheatret har følgende råd mot ensomhet.
Snakk med noen som står deg nær, et familiemedlem eller venn. Ved opplevd støtte og råd fra nære, deler du følelsen av ensomheten, setter ord på den og bevisstgjør den ovenfor deg selv.
Ha en vennlig innstilling til dine medstudenter, det kan gjøre det enklere for andre å ta kontakt med deg. Grip sjansen til å smile vennlig og hils på studenter på campus, biblioteket og skolekantinen når du får sjansen, selv om det kan bli litt kleint.
På sosiale medier kan du for eksempel finne eventer som interesserer deg. Spør noen om å bli med hvis de melder interesse. Finn noe som passer din smak og kast deg ut i det ukjente med å dra sammen med andre. Nettdatingsapper og andre møteapper kan også gi deg mulighet til å finne nye venner.
Oppsøk eller foreslå studiegruppe på skolen. Det vil skape samhold rundt et felles mål og bidra med støtte og følelse av mestring.
Prøv å unngå å lytte til musikk på øretelefoner, scrolle og surfe på mobil og pads på skolen. Det kan ofte gi et inntrykk av at du er opptatt og ikke interessert i å snakke med andre.
På et nytt studiested virker det lettere og fristende å tilpasse seg. Nietzsche sa «Du finner ikke deg selv, du skaper deg selv», et nytt studiested er nettopp den muligheten du får i det miljøet. Bruk dine ressurser, se dine styrker og voks på dem. Alle besitter egenskaper og karakteristikker som utfyller deler av oss selv og hverandre, så tanken om å «passe inn» bør ikke overgå, blokkere, hindre deg seg selv i å være den du er.
Vennskap oppstår ofte gjennom felles hobbyer og interesser. Meld deg på aktiviteter hvor du kan møte andre med like interesser, og gå inn med et åpent sinn.
Hvis du er usikker på hvordan du skal gå fram, kan du f.eks. lage en liste over interesser og hobbyer du allerede har. Det kan være interesseorganisasjoner, sportsklubber, politiske organisasjoner og klubber ved utdanningsinstitusjonen du har interesse av. Alternativt, bør du også lage en liste over aktiviteter og interesser du ønsker å lære mer om og melde deg inn i.
Snakk med noen du kjenner eller kan komme i kontakt med som har gjort det samme som deg tidligere. Enten om det er å ha flyttet til samme by, startet på samme studier der du er eller annen by. Du kjenner sikkert allerede noen i ditt nettverk av venner eller familie, eller at de kjenner noen du kan spør om å veilede deg.
Innøvde gode vaner kan gi ekstra energi og styrke til å oppnå kontakt med andre. Prøv så godt du kan å behandle deg selv og kroppen bra, gode vaner rundt sunn diett, fysisk aktivitet/trening, tilfredsstillende hvile og god søvn, stress-reduserende aktivitet som meditasjon og yoga kan være svært nyttig. Selvpleie og egentid gir tid til refleksjon og bidrar aktivt til å ta sunne og gode valg.
Aksepter at det er normalt og vanskelig å flytte til et nytt sted. At det er en del av din utvikling å endre miljø. Det tar tid å bygge opp et nytt nettverk. Ikke konkluder for tidlig at det ikke finnes muligheter. Å innse at ting tar tid betyr ikke at du bør sitte på gjerdet og vente for at mulighetene byr på seg. Jobb deg fremover med aksept for situasjonen du er i.
Det kan lønne seg å lage et nettverkskart over mennesker du har - og kommer til å komme i kontakt med. Det er fort gjort å glemme nye mennesker eller ikke se de ressursene vi har. Med et nettverkskart eller liste kan du bli minnet om å ta litt tidligere initiativ enn en å vente til siste liten. Det er overraskende mange mennesker vi ikke tenker er en mulighet til å bli bedre kjent med.
I møte med andre kan negative selv-evalueringer raskt hindre oss i nettopp å ta kontakt med andre. Dette fører raskt til følelse av utenforskap, ensomhet og isolasjon. Ta et standpunkt mot din egen indre selv-kritiker, observer den, men ikke la den vinne over den sunne delen av deg som ønsker kontakt og givende sosialt samvær med andre. Fortell deg selv at du er god som du er, interessant, og fortjener på lik linje som andre å ha et rikt sosialt liv.
Synes du at det er vanskelig å komme i gang på egenhånd, kan du kontakte skolehelsetjenesten og be om hjelp. Det er ingen skam i det. Psykologhjelp kan hjelpe deg til å komme ut av ensomheten og samtidig jobbe med selvfølelsen, slik at livskvaliteten økes og at det blir enklere for deg å få et tilfredsstillende sosialt studentliv.
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.
