Laboratorium Oslo

Blodet påvirkes av mye som skjer i kroppen og vi kan derfor bruke dette til å finne ut av sykdom. Mange av disse ulike analysene kan knyttes til bestemte deler av kroppen og kan derfor hjelpe med å avsløre hvor man er syk og hva slags sykdom det er snakk om. Hvis det er spørsmål om sykdom i urinveier, kan vi se på urinprøve. Er det spørsmål om sykdom i fordøyelse, kan en avføringsprøve vise dette, som oftest sammen med en blodprøve.  

Den aller beste prøven får man ved å ta en blodprøve i armen, dette kalles en venøs prøve fordi blodet tas fra en vene. En vene er en blodåre som frakter blodet tilbake til hjertet og ligger rett under huden.

Hos barn kan det holde med ett stikk i fingeren hvis man bare skal se etter infeksjon. Dette tar noe lenger tid, da bloddråpene skal samles opp uten å presse for mye på fingeren. Det er viktig at fingeren er varm, for da utvider blodårene seg og blør lettere. Det er litt ulikt hvor mye barnet reagerer på stikket i fingeren. Det er allikevel viktig å få så mye blod vi trenger for å kunne gjøre analysen.

Ved ekstrem sprøyteskrekk hos voksne kan også enkelte blodprøver tas i finger.

Før barn skal ta blodprøve er det viktig at foreldrene forholder seg rolig, men er tydelige på hva som skal skje. Det er også viktig at man ikke sier ”det gjør ikke vondt, du kjenner ingenting”. For man kjenner stikket, selv om det ikke nødvendigvis er vondt. Mange barn synes det er kjempeskummelt og vet ikke hva de går til, men vil i stor grad speile foreldrenes reaksjoner. Barn er nysgjerrige av vesen og mange synes det er veldig spennende, selv om det også kan være skummelt. De må få bestemme selv om de vil se på eller ikke.

Det er også viktig for oss å presisere at det i bunn er foreldrene som bestemmer om prøven skal tas. Vi kan godsnakke og overtale barnet, men om barnet ikke vil er det opp til foreldrene å ta avgjørelsen på om dette skal gjøres.

Foreldres rolle under prøvetaking er å være en støtte for barnet og holde det i ro. Barnets alder vil avgjøre om barnet sitter på fanget eller alene. Dette varierer fra barn til barn. For mindre barn anbefaler vi allikevel følgende: Barnet sitter på fanget, med begge bena mellom foreldres ben, slik at det ikke kan sparke. Den ene armen holder rundt rygg/mage, mens den andre armen holder i armen som ikke skal stikkes. Fra vår side er det to bioingeniører som har hver sin rolle – den ene holder armen som skal stikkes, den andre stikker. Hvor lang tid det tar avhenger av hvor mange prøver som skal tas, men totalt sett bruker vi ikke mer enn et par minutter på selve prøvetakingen. Etter prøvetaking får barnet premie.

Det er mulig å kjøpe en lokalbedøvende krem, Emla-krem, reseptfritt på apoteket i forkant av blodprøvetaking. Smør da godt i begge albuehuler, da vi ikke vet hvor man kommer til å stikke. Kremen skal sitte på i 1 time for å bedøve, men bør tas av 10 min før blodprøvetaking for at årene skal være lettere å finne. Bedøvelseskremen gjør at årene trekker seg sammen, og de kan derfor være vanskelige å finne.

Akkurat som i blodet vil urinen inneholde ulike ting. Vi kan se etter graviditetshormonet hCG, ulike proteiner, sukker, hvite blodceller og andre ting. Alt dette kan hjelpe oss til å forstå noe om pasienten.

Akkurat som i blodet vil avføringen inneholde ulike ting. Har man akutt diare kan man se etter bakterier eller virus i avføringen og dermed gi riktig behandling. Man kan også avdekke og følge opp enkelte tarmsykdommer. I tillegg kan vi se etter blod i avføring. Blod i avføring kan være et helt uskyldig fenomen, men kan også være et tidlig tegn på tarmkreft.