Matallergi

Hva er matallergi?

Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på proteiner i matvaren du ikke tåler, som for eksempel melkeprotein i melk. Proteinene som kroppen reagerer på kalles allergener. I teorien kan man reagere allergisk på alle matvarer som inneholder proteiner, men noen matvarer er mer kjent for å forårsake allergiske reaksjoner enn andre. 

Hvem får matallergi?

Matallergi kan utvikle seg i alle aldre, men det er vanligere hos små barn. Rundt 5 % av barn har allergi mot en eller flere matvarer. De vanligste kildene til allergi hos barn er melk, egg, peanøtter, nøtter, hvete, fisk og soya. De fleste barn vokser som regel av seg allergien i løpet av barneårene. Dette gjelder hovedsakelig allergi mot melk, egg, hvete og soya, men det er mindre vanlig å vokse av seg allergi mot peanøtter og nøtter.

Blant voksne er allergi mot peanøtter, nøtter, skalldyr og matvarer som kan forårsake kryssreaksjoner med pollen, også kjent som pollenrelaterte matallergier, blant de vanligste matallergiene.

Symptomer på matallergi

Symptomene på matallergi kan være alt fra milde til alvorlige. De vanligste symptomene er:

• Utslett i huden og elveblest: Dette kan manifestere seg som røde, kløende utslett eller hevet hudutslett
• Nysing: Dette er en vanlig reaksjon på allergener som irriterer luftveiene
• Irritasjon, kløe og hevelse i luftveiene og hud: Kløe og hevelse i munnen, halsen, leppene eller ansiktet, samt irritasjon i nesen og halsen som kan føre til pustevansker
• Kløe i øynene: Allergiske reaksjoner kan forårsake kløe, rødhet og irritasjon i øynene.
• Diaré: Noen personer med matallergi kan oppleve mageproblemer som diaré og andre avføringsendringer
• Oppkast: Oppkast kan også forekomme som en reaksjon på matallergi, spesielt hos barn

Symptomer på matallergi kan variere fra person til person, og noen personer kan oppleve mer alvorlige reaksjoner som anafylaksi, som er en livstruende allergisk reaksjon. Det er viktig å oppsøke øyeblikkelig medisinsk hjelp hvis du mistenker at du eller noen du kjenner opplever en alvorlig allergisk reaksjon på mat.

Vanligste formene for matallergi

Egg, fisk, hvete, melk og nøtter er blant de vanligste matallergiene.

• Egg: Eggallergi er vanlig blant barn, men de fleste utvikler toleranse mot egg før de starter på skolen. Allergiske reaksjoner på egg kan variere fra milde til alvorlige, og de kan oppstå innen noen få minutter til en time etter inntak.
• Fisk: Allergi mot fisk vil ofte være en varig allergi. Allergien starter som regel i barneårene, men også voksne kan utvikle fiskeallergi. Det er viktig å merke seg at en person med fiskeallergi ikke nødvendigvis er allergisk mot alle typer fisk.
• Hvete: Hveteallergi er en reaksjon på ett eller flere proteiner i hvete, men glutenproteinet er ofte den som gir allergiske reaksjoner. Symptomene kan variere fra milde til alvorlige, men det er viktig å skille mellom hveteallergi som og cøliaki, som er en autoimmun sykdom utløst av gluten.
• Melk: Melkeallergi rammer ofte små barn, men mange vokser det av seg før skolealder. Da må man kutte ut melk og meieriprodukter fra kostholdet. Det er verdt å merke seg forskjellen mellom melkeallergi og laktoseintoleranse. Ved melkeallergi reagerer man allergisk på ett eller flere proteiner i kumelk. Laktoseintoleranse er en overfølsomhet for melkesukker og gir ikke en allergisk reaksjon.
• Nøtter, frø og belgfrukter: Nøtteallergi, inkludert peanøtter, er blant de vanligste matallergiene og kan gi alvorlige reaksjoner selv i små mengder. Peanøtter tilhører belgvekstfamilien og ikke nøttefamilien.

Hva er forskjellen på matallergi og matintoleranse?

Både matallergier og matintoleranser utløser kroppslige reaksjoner forårsaket av visse matvarer, men det som skiller dem er hvor lang tid det tar før kroppen reagerer og hvordan symptomene påvirker kroppen. Du må unngå matvarene du reagerer på ved allergi, mens du ved matintoleranse må begrense mengden. 

Ved matallergi reagerer kroppens immunsystem på allergener i maten og gir som regel akutte symptomer, enten milde til svært alvorlig reaksjoner, som allergisk sjokk. Matintoleranser er vanligvis ikke immunrelatert og gir som regel mer langsomme og mindre alvorlige, men fortsatt ubehagelige symptomer. Er du i tvil om du har matallergier eller matintoleranser bør du oppsøke legehjelp for riktig diagnose og behandling. 

Hvor lang tid kan det gå før du får en reaksjon på matallergi?

Ved svært alvorlig allergisk reaksjon, allergisk sjokk, dukker symptomene som regel opp innen 30 minutter. Generelt sett kan reaksjonen på matallergi oppstå innen få minutter til to timer etter å ha spist den matvaren man reagerer på, dette gjelder som regel mindre alvorlige symptomer på allergi. 

Noen kan oppleve symptomer umiddelbart etter å ha spist den allergifremkallende maten, mens andre kan oppleve forsinkede reaksjoner som kan oppstå flere timer etter inntak.

For eksempel kan noen personer med allergi mot skalldyr oppleve symptomer som oppblåsthet eller diaré flere timer etter inntak av maten. 

Det er viktig å være oppmerksom på tegn på allergisk sjokk og å søke øyeblikkelig medisinsk hjelp hvis det oppstår alvorlige symptomer.

Utredning av matallergi

Din sykehistorie er en avgjørende del av utredningen, og derfor starter vi utredning av matallergi med en grundig samtale. Det er viktig at vi får en god oversikt over hvilke symptomer du opplever ved inntak av visse matvarer, og når de oppstår. Derfor kan det være nyttig å ha notert seg i forkant av timen hvilke matvarer du reagerer på. 

Ved matallergi produserer immunforsvaret IgE- antistoffer mot allergenet, og derfor tar vi blodprøver for å se etter førhøyde verdier i blodet. Hvis prøven viser forhøyede nivåer av antistoffer, kan vi påvise matallergi. 

Legen vil vurdere behov for ytterligere undersøkelser utfra sykehistorien og svarene på blodprøven. Ved behov kan vi henvise videre til en allergolog eller lungelege for kartlegging.

Allergitester

Vi tar alltid blodprøver som en del av allergiutredningen, og ved behov kan vi ta andre prøver:

• Blodprøver: Ved hjelp av blodprøver kan vi måle spesifikke IgE-antistoffer, som immunforsvaret produserer hvis du har en allergi. Disse prøvene gir verdifull informasjon som vi kan bruke i kombinasjon med din sykehistorie for å stille en diagnose.
• Prikktest: Dette er en enkel og rask allergitest der vi påfører små dråper av ulike allergener huden din. Hvis du får en allergisk reaksjon, vil huden bli rød og hoven der det man påførte et allergen.
• Eliminasjon og reintroduksjon: Denne metoden innebærer å fjerne det mistenkte matallergenet fra kostholdet ditt i en periode for å se om symptomene forbedres. Deretter introduseres matvaren gradvis igjen for å se om symptomene kommer tilbake.
• Matprovokasjon: Dette utføres vanligvis på sykehus under kontrollerte forhold og involverer å innta matvaren det mistenkes at du er allergisk mot for å se om du opplever symptomer.

Behandling av matallergi

Den viktigste behandlingen av matallergi er å unngå de matvarene man ikke tåler, for å forebygge allergiske reaksjoner. Vi kan bistå deg med veiledning og oppfølging slik at du enklere kan leve med matallergi uten plagsomme symptomer som påvirker livskvaliteten din. 

Medisiner ved matallergi

Mange kan ha godt av å bruke allergitabletter, antihistaminer, som kan virke lindrende på milde matallergisymptomer. Dette gjelder særlig kryssallergi som kommer av pollenrelatert matallergi. 

Hvis man er utsatt for alvorlige allergiske reaksjoner, som allergisjokk, kan våre leger skrive ut en resept på adrenalinpenn. Da er det viktig at du bærer denne med deg hele tiden, og at de som er rundt deg er informert og lært opp i hvordan denne skal brukes i akutte situasjoner. 

Ernæring ved matallergi

Når man må unngå enkelte matvarer som er viktige kilder til næringsstoffer kroppen trenger fordi de utløser en allergisk reaksjon, kan det være utfordrende å finne alternative kilder som kan erstatte de viktige næringsstoffene. Et balansert kosthold er spesielt avgjørende for barns vekst og utvikling, spesielt når man fjerner visse matvarer på grunn av allergi. 

Her er noen viktige næringsstoffer som man bør få i seg daglig og alternative kilder: 

• Kalsium: er avgjørende for barns utvikling av sterke bein og tenner. Matvarer som melk, yoghurt og ost er vanlige kilder til kalsium, men hvis disse må unngås på grunn av melkeallergi, kan alternativer som grønne bladgrønnsaker (f.eks. brokkoli, spinat), tofu, mandelmelk og soyaprodukter være gode kilder.
• Protein: Protein er viktig for vekst og muskelutvikling. Kilder som kjøtt, fjærkre, fisk og egg er vanlige, men for de med allergi kan alternativer som bønner, linser, erter, nøtter, frø, tofu og soyaprodukter være gode kilder.
• Jern: Jern er nødvendig for barns kognitive utvikling og energinivå. Matvarer som rødt kjøtt, kylling, fisk og belgfrukter er vanlige kilder. Andre matvarer som er rike på jern kan være spinat, belgfrukter, linser og quinoa.
• Vitamin D: Dette vitaminet er viktig for beinvekst og immunfunksjon. I tillegg til sollys kan matvarer som fet fisk (f.eks. laks, makrell), egg og vitamin D-berikede matvarer som melk og plantebaserte melkealternativer være nyttige.
• Omega-3 fettsyrer: Disse fettsyrene er viktige for hjernens utvikling og helse. Fisk som laks, sardiner og makrell er gode kilder, men for de med fiskeallergi kan alternativer som valnøtter, chiafrø, linfrø og algeolje funke som gode alternativer.
• Fiber: Fiber er viktig for fordøyelsen og generell helse. Matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, fullkorn og nøtter og frø er gode kilder til fiber. 

Det er viktig å inkludere et variert utvalg av matvarer i kostholdet for å sikre at barnet ditt får i seg alle nødvendige næringsstoffer.

Våre dyktige allmennleger og barneleger kan hjelpe deg og barna dine med kostholdsveiledning for å passe på at dere har et balansert kosthold med alle nødvendige næringsstoffer.

Ved behov kan vi henvise videre til våre erfarne spesialister i ernæring som kan gi skreddersydd veiledning basert på dine individuelle behov og allergier.