Diabetes er en stoffskiftesykdom som skyldes at kroppen ikke produserer nok av hormonet insulin. Hovedtypene er diabetes type 1 og diabetes type 2. Disse variantene har ulike forløp og prognoser, og det er derfor helt avgjørende å få en grundig diagnose.
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppens eget immunforsvar angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Resultatet blir at kroppen reduserer eller kutter produksjonen av hormonet insulin, slik at blodsukkeret stiger.
Insulin er et hormon som blir produsert i bukspyttkjertelen, og det spiller en sentral rolle i reguleringen av blodsukkeret.
Vi kjenner fortsatt ikke til årsaken for dette, men man antar at det er en kombinasjon av genetisk disposisjon og miljøfaktorer. Diabetes type 1 kan ikke forebygges fordi det ikke skyldes levevaner, i motsetning til diabetes type 2.
Selv om mange av oss har gener som disponerer for sykdommen, er det få som faktisk utvikler diabetes type 1. Teorien om arvelighet går ut på at det er noen gentyper som gjør deg mer sårbar for å utvikle en autoimmun reaksjon ved infeksjon eller virus. Hvis noen i nærmeste familie har diabetes type 1, har man derfor større sannsynlighet for å utvikle sykdommen selv fordi man kan ha arvet den samme genetiske sårbarheten.
Man kan ikke forebygge diabetes type 1. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men forekommer ofte i barne- eller ungdomsår eller tidlig voksen alder.
Noen blir akutt syke med tegn på syreforgiftning (diabetisk ketoacidose) når sykdommen blir oppdaget. Dette krever umiddelbar innleggelse på sykehus.
Den grunnleggende behandlingen av diabetes type 1, består av å tilføre insulin daglig. Ved diabetes type 1, har kroppen sluttet å produsere insulin helt. Derfor må man selv tilføre insulin daglig for å regulere blodsukkeret, enten i form av insulinpenn (sprøyte) eller insulinpumpe.
De fleste som får diabetes type 1 legges inn på sykehus for stabilisering med tett oppfølging av legen, frem til man har etablert medisinering og rutiner.
Når man lever med diabetes type 1, må man lære seg å måle sitt eget blodsukker og administrere insulin. De fleste vil oppleve en forbedring av allmenntilstanden etter kort tid med behandling.
Diabetes type 1 kommer gjerne brått og uventet, og det kan være både et stort sjokk og en lettelse å bli diagnostisert med sykdommen.
Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom og det er mye informasjon å ta innover seg når en selv eller noen nær rammes. Likevel kan personer med diabetes type 1 leve gode og fullverdige liv med riktige medisiner og oppfølging.
Det er viktig at noen rundt deg vet at du har diabetes da du kan ha behov for hjelp hvis du får veldig lavt eller høyt blodsukker. Nære venner eller familie kan ha godt av å få opplæring eller delta på et kurs om diabetes for å bl.a. vite:
Diabetes type 2 er en kronisk stoffskiftesykdom der kroppen har problemer med å regulere blodsukkernivået fordi kroppen ikke frigjør nok insulin og insulinet ikke funker som det skal.
Det er den vanligste formen for diabetes. Sykdommen utvikler seg over tid og kan føre til alvorlige komplikasjoner som skader på nyrer, føtter, øyne og hjerte- og karsykdom.
Diabetes type 2 er en arvelig tilstand (i større grad enn diabetes type 1), men faktorer slik som overvekt og en usunn livsstil med blant annet dårlig kosthold, lite mosjon og røyking gir betydelig økt risiko for å utvikle sykdommen.
Det er heldigvis mye man kan gjøre for å forebygge utviklingen av diabetes type 2. Hvis man er i risikogruppen for å utvikle sykdommen, kan man ta grep tidlig for å forebygge videre utvikling.
Det kan føles overveldende å få vite at man har diabetes som må behandles resten av livet, og mange kan kjenne på skam eller skyld hvis man tenker at det er egne livsstil og vaner som har utløst sykdommen. Husk på at man kan gjøre en stor forskjell med små grep, og med riktig behandling, opplæring og gode levevaner kan man mestre hverdagen og levet et fullverdig liv.
Diabetes type 2 er ikke en akutt tilstand, og ofte kan sykdommen utvikle seg over lang tid før man begynner å merke symptomer. Vanlige tegn på at man har gått med diabetes en stund er at man føler seg unormalt tørst og slapp. Du bør være oppmerksom på følgende symptomer:
Symptomene kan være så diffuse at de går under radaren, slik at mange ikke blir diagnostisert med diabetes type 2 før de blir innlagt på sykehus med alvorlige tilstander.
Hvis du opplever flere av disse symptomene bør du ta kontakt med legen din for måling av langtidsblodsukker og videre utredning, slik at du kan unngå alvorlige komplikasjoner av diabetes som syreforgiftning og andre tilstander senere i livet.
En sentral del av behandlingen av diabetes type 2 er å spise sunt og holde seg aktiv. Mange vil også ha behov for medisiner som regulerer blodsukkeret. Målet er å stabilisere blodsukkeret og redusere risikoen for komplikasjoner og senskader.
Det vil kreve en god del innsats og mye kunnskap om sykdommen for å endre levevaner effektivt. Legen vil hjelpe deg med å lage en individuelt tilpasset behandlingsplan med konkrete tiltak som er relevante for deg. Dette går ofte ut på tilpasset råd om kosthold og en måltidsplan, råd om fysisk aktivitet, råd om egenbehandling og mål for langtidsblodsukker, blodtrykk og kolesterol.
Kroppen vår trenger insulin for at cellene skal kunne ta opp næring. Insulin regulerer sukkeromsetningen i kroppen, som vil si at insulin omdanner sukkeret vi får fra mat til energi. Når blodsukkeret vårt øker, vil bukspyttkjertelen produsere mer insulin for å senke blodsukkernivået til normale verdier.
Hvis kroppen ikke produserer tilstrekkelig insulin eller noe insulin i det hele tatt, vil cellene ikke kunne ta opp nok næring. Dette fører til for høye nivåer av sukker i blodet vårt. Høyt blodsukker over tid kan føre til alvorlige tilstander og komplikasjoner, inkludert skader på føtter og øyne, syreforgiftning og øke risikoen for redusert nyrefunksjon, hjerteinfarkt og hjerneslag blant annet.
Målet med behandling av diabetes er derfor å regulere blodsukkeret, men utfordringen ligger i å finne en balanse mellom for høyt og for lavt blodsukker. Derfor er det viktig med grundig utredning og oppfølging når man lever med diabetes.
Våre allmennleger kan hjelpe deg med utredning og behandling av diabetes type 2, og henvise deg videre til spesialist ved behov.
Ved nyoppdaget diabetes type 1 eller LADA (diabetes type 1 avdekket hos eldre) bør disse henvises til spesialist for oppstart av behandling hvis man har avdekket dette hos fastlegen eller allmennlege. Vi har flere dyktig spesialister under samme tak, og kan henvise og samarbeide på tvers av avdelinger og følge opp pasienten parallelt.
Hos Volvat kan du få utredet diabetes hos indremedisiner, få hjelp med synet hos øyelege eller kosthold hos klinisk ernæringsfysiolog.
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.