Dersom det blir påvist celleforandringer eller HPV smitte ved en HPV-test, vil våre erfarne gynekologer følge deg tett opp med nye tester og operasjon ved behov. Vi sørger også for nødvendige henvisninger videre ved behov.
Kreft i livmorhalsen
Livmorhalskreft er en krefttype som oppstår i cellene i livmorhalsen - den nedre delen av livmoren som binder sammen livmoren og skjeden. De fleste tilfeller av livmorhalskreft oppstår på grunn av celleforandringer i og rundt livmorhalstappen. Livmorhalskreft utvikles når celler i livmorhalsen begynner å gjennomgå unormale endringer og vokser ut av kontroll.
De fleste tilfeller av livmorhalskreft skyldes langvarig infeksjon med HPV, omtrent 99% av krefttilfellene. Det tar omtrent 10-15 år før celleforandringer utvikler seg til alvorlig sykdom.
HPV er smittsomt
HPV smitter lett og er svært utbredt i befolkningen. Omrent 70 % av oss blir smittet med HPV i løpet av livet, men alle tilfeller av HPV er ikke farlige.
Noen celleforandringer kan være tegn på annen irritasjon i slimhinnen som sopp eller herpesvirus, mens andre kan føre til celleforandringer som øker risikoen for livmorhalskreft.
Prøver tatt i Norge viser at HPV-infeksjoner hvert år fører til:
- At om lag 10 000 kvinner diagnostiseres med lette celleforandringer
- 3 000 kvinner får alvorlige, høygradige celleforandringer og må fjerne en del av livmorhalsen
- Over 300 kvinner diagnostiseres med livmorhalskreft
Over 300 kvinner rammes hvert år av livmorhalskreft
Årlig rammes over 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft. De aller fleste som oppdager sykdommen på et tidlig stadium overlever sykdommen, mens det er høy dødelighet blant de som oppdager sykdommen etter at kreften har spredd seg til andre organer. Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på symptomer og forandringer som kan tyde på livmorhalskreft.
Symptomer livmorhalskreft
Symptomer på livmorhalskreft er ikke alltid like tydelige tidlig i sykdomsforløpet. Derfor er det viktig at kvinner tar regelmessige vevsprøver av livmorhalsen, i tråd med screeningprogrammet. Oppdager man celleforandringer i livmorhalsen på et tidlig stadium, kan man sette i gang tiltak og behandling slik at man unngår alvorlig sykdom.
Tidligere har HPV-test blitt brukt som primærscreening for livmorhalskreft for kvinner mellom 34-69 år. Livmorhalsprogrammet ble imidlertid endret i 2023, slik at HPV-test skal brukes som primær screeningtest for alle kvinner over 25 år. Dette er fordi en HPV- test reduserer risikoen for at man overser alvorlige celleforandringer.
Dersom livmorhalskreft utvikler seg, kan man oppleve symptomer som:
- Blødning fra skjeden etter samleie, mellom menstruasjonsperioder eller etter gjennomgått overgangsalder
- Smerter under samleie
- Vandig, blodig utflod fra skjeden, som kan være illeluktende og komme i store mengder
- Unormal vaginal blødning
- Bekkensmerter, eller smerter under samleie
- Vansker med vannlating eller avføring
Disse symptomene er svært vanlige og kan være forårsaket av mange ulike tilstander. Det betyr ikke at du har livmorhalskreft, men det er likevel viktig med regelmessig sjekk hos legen eller gynekologen.
Årsaker til livmorhalskreft
Livmorhalskreft oppstår når friske celler i livmorhalsen gjennomgår celleforandringer (mutasjoner) i DNA-et sitt. Friske celler inneholder arvemateriale som forteller dem at de kun skal leve en gitt tid før de dør – alt fra hudceller til hjerneceller byttes ut over tid gjennom denne prosessen. Men ved mutasjon kan friske celler bli til kreftceller, som inneholder arvemateriale som gir dem beskjed om å fortsette å formere seg og vokse, og at de ikke skal dø.
Kreftsvulst og spredning
Denne prosessen fører til at de muterte cellene akkumulerer til en større masse, også kalt svulst. Dersom den blir stor nok kan svulsten dele seg opp i biter og spre seg til andre deler av kroppen, en prosess som kalles spredning.
Kreftsvulster kan oppstå som følge av mange ulike faktorer, fra overdreven soling og eksponering for kreftfremkallende materialer, til helt enkelt at man gjennomgår alderdom. For livmorhalskreft er årsaken i de fleste tilfellene smitte med HPV (Humant Papillomavirus).
HPV og livmorhalskreft
HPV er en gruppe med virus som smitter lett via seksuell kontakt, og er en av våre vanligste seksuelt overførbare sykdommer. De ulike variantene av viruset varierer fra helt ufarlige, til farlige varianter som kan gi kjønnsvorter eller celleforandringer i livmoren – det er sistnevnte som kan lede til kreft i livmorhalsen.
Du kan imidlertid vaksinere deg mot HPV. HPV-vaksine virker forebyggende, og gir derfor best beskyttelse når den gis til barn og unge før de utsettes for smitte. Vaksinene som er tilgjengelig i Norge beskytter mot de to variantene av HPV som står for 70% av tilfellene av livmorhalskreft.
Vi tilbyr HPV-vaksinen som beskytter mot flest HPV-typer, og er den eneste vaksinen som også beskytter mot virustypene som kan gi kjønnsvorter.
HPV-vaksine er viktig
Det å ta vaksine mot HPV, spesielt som ung kvinne, er et effektivt virkemiddel for å beskytte seg mot livmorhalskreft. Selv om HPV i seg selv kan være ufarlig for enkelte, anbefales det likevel å vaksinere seg for å redusere smitte og risiko for utvikling av HPV.
Det anbefales at vaksinen tas uavhengig av seksuelt aktivitetsnivå – både kvinner med mange seksualpartnere og de som ikke har hatt seksuell kontakt med andre har nytte av vaksinen.
Livmorhalskreft: Diagnose
Man kan ikke oppdage tilløp til livsmorshalskreft på egenhånd. Tidlige stadier av sykdommen oppdages gjennom screening utført av lege eller gynekolog, hovedsakelig i form av celleprøve/HPV-test.
Celleprøven utføres ved at man ved gynekologisk undersøkelse skraper løs en liten mengde celler fra livmorhalsen, slik at disse kan undersøkes for mulige celleforandringer, som er et tegn på tidlige stadier av livmorhalskreft.
Dersom celleprøven viser tegn på celleforandringer i livmorhalsen, vil det være nødvendig med ytterligere prøver som analyseres grundigere. Dette kan blant annet gjøres gjennom en prosess som kalles konisering, som innebærer at en liten bit av livmorhalsen hvor celleforandringene har oppstått, fjernes.
Behandling av livmorhalskreft
Ved påvist livmorhalskreft, vil behandlingsløpet avhenge av hvor tidlig i sykdomsforløpet kreften ble oppdaget. Hvis man oppdager livmorhalskreft tidlig, vil man som regel gjennomgå en operasjon for å fjerne kreftcellene eller kreftsvulsten.
Det finnes ulike typer behandling for livmorhalskreft og behandlingsløpet kan avhenge av:
- Hvor stor kreftsvulsten er
- Hvilket stadium sykdommen befinner seg på
- Hvorvidt pasienten ønsker å beholde muligheten til å bli gravid i fremtiden
Kirurgisk fjerning av kun svulst
Dersom kreftsvulsten er relativt liten, er det mulig å fjerne kun den delen av livmorhalsen som er rammet med konisering. Konisering vil si at man en liten bit av vev fra livmorhalsen. Dette inngrepet vil ikke påvirke muligheten til å bli gravid i fremtiden.
Kirurgisk fjerning av livmorhalsen
Livmorhalskreft i tidlige stadier kan også behandles ved å fjerne hele livmorhalsen, samt noe av det omkringliggende vevet. Dette er mer inngripende enn å fjerne kun kreftsvulsten, men slik kan man også bevare muligheten for å bli gravid.
Kirurgisk fjerning av livmorhalsen og livmoren
De fleste tilfeller av kreft i livmorhalsen behandles ved et kirurgisk inngrep som fjerner livmorhalsen, livmoren, deler av skjeden, samt de nærmeste lymfekjertlene. Dette inngrepet kan kurere tidligere stadier av livmorhalskreft, og forhindrer tilbakefall av sykdommen. Dessverre vil fjerning av livmoren bety at man ikke kan bli gravid.
Det er ikke noe fasit-svar på hvilke type inngrep som er det beste for hver pasient, og vil avhenge av hver enkelt kvinnes kropp, sykdomsbilde og livssituasjon. Det er derfor viktig å ha en god dialog med gynekolog og andre medisinske behandlere for å kartlegge hvilken behandling som vil egne seg best for hvert enkelt tilfelle.
Strålebehandling og cellegift
Dersom kreftsykdommen har blitt oppdaget i et sent stadium, kan andre behandlingsformer enn kirurgi være nødvendig. Behandlingen er avhengig av størrelse på svulsten, spredning, sykdomsbilde og pasientens livssituasjon, men ofte vil en kombinasjon av strålebehandling og mindre mengder cellegift være en effektiv behandling for livmorhalskreft. Her vil nært samarbeid med lege og gynekolog være viktig for å kartlegge hva slags behandlingsløp som best ivaretar behovene til hver enkelt pasient.
Ofte stilte spørsmål om livmorhalskreft
Hva er symptomene på livmorhalskreft?
Livmorhalskreft kan være vanskelig å oppdage i tidlige stadier, og mange kvinner som har sykdommen vil ikke merke noe til den tidlig i sykdomsforløpet. Det er allikevel noen symptomer som man burde være på vakt for, da disse kan være tegn på tidlig utvikling av celleforandringer i livmorhalsen:
- Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet, mellom menstruasjonsperioder eller etter gjennomgått overgangsalder
- Vandig, blodig utflod fra skjeden, som kan være illeluktende og komme i store mengder
- Bekkensmerter, eller smerter under samleie
- Uregelmessig menstruasjon
Kan man vaksinere seg mot livmorhalskreft?
Selv om livmorhalskreft ikke er en sykdom man kan vaksinere seg direkte mot, kan man oppnå svært god beskyttelse ved å vaksinere seg med HPV-vaksinen (humant papillomavirus).
HPV-vaksinen er et sterkt virkemiddel i kampen mot enkelte krefttyper. Den beskytter mot HPV-typene som forårsaker livmorhalskreft og andre kreftformer som kreft i endetarm, munn og svelg. Både barn, kvinner og menn kan ta HPV-vaksinen.
Langvarig HPV-smitte er den ledende årsaken til livmorhalskreft, og ved å ta HPV-vaksine, spesielt i ung alder, vil man indirekte vaksinere seg mot livmorhalskreft.
Er det bare voksne kvinner som får livmorhalskreft?
Livmorhalskreft rammer kvinner i alle aldre, og det er ikke kun voksne kvinner som får sykdommen. I 2020 fikk 328 kvinner påvist livmorhalskreft i Norge. Rundt 1 av 10 av disse var under 30 år, og 1 av 5 var under 40 år.4
Derfor anbefaler man unge kvinner å vaksinere seg mot HPV for å minimere risikoen sin for å få sykdommen, samt å ta del i screening-programmet for livmorhalskreft for å avdekke tidlige tilfeller av sykdommen.
Hvilke risikofaktorer finnes for å utvikle livmorhalskreft?
Livmorhalskreft oppstår i et stort flertall av tilfeller som en følge av celleforandringer i livmorhalsen som følge av HPV-smitte. Risikofaktorer for å utvikle livmorhalskreft er derfor hovedsakelig forbundet med HPV-sykdom:
Mange seksualpartnere
Seksuell aktivitet er hovedårsaken til spredning av HPV. Man vil derfor ha større risiko for å bli smittet hvis man har et større antall seksualpartnere, da dette øker sannsynligheten for å ha hatt seksuell omgang med noen som er smittet.
Tidlig seksuell aktivitet
På samme måte som et høyt antall seksualpartnere, vil seksuell kontakt med andre i en tidlig alder øke risikoen for å oppleve langvarig HPV-smitte, som utgjør en risikofaktor for livmorhalskreft.
Svekket immunforsvar
Dersom man har en underliggende helsetilstand som svekker kroppens immunforsvar vil man være mer utsatt for å bli smittet av HPV, som igjen øker risikoen for å utvikle livmorhalskreft på sikt.
Smitte med andre seksuelt overførbare sykdommer
Dersom man er smittet med andre seksuelt overførbare sykdommer, som klamydia, gonoré, syfilis og HIV/AIDS vil dette kunne påvirke kroppens immunforsvar og evne til å bekjempe HPV-smitte. Dette kan igjen lede til en forhøyet risiko for å utvikle livmorhalskreft.
Er livmorhalskreft arvelig?
Livmorhalskreft oppstår i de fleste tilfeller som følge av HPV-smitte, og er ikke en sykdom som er arvelig. Man har heller ikke funnet forskningsresultater som tyder på at det finnes arvelige trekk som påvirker sannsynligheten for å utvikle livmorhalskreft.
Jeg har smerter i korsryggen, kan dette være livmorhalskreft?
I tidlige stadier av livmorhalskreft vil mange kvinner ikke merke symptomer på sykdommen. Det er likevel enkelte symptomer som man forbinder med tidlige stadier av kreft i livmorhalsen, og et av disse er smerter i underlivet og/eller korsryggen. Dersom man opplever vedvarende smerter i korsryggen og/eller underlivet vil det være fornuftig å være på vakt etter andre typiske symptomer på tidlig livmorhalskreft:
- Blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet, mellom menstruasjonsperioder eller etter gjennomgått overgangsalder.
- Vandig, blodig utflod fra skjeden, som kan være illeluktende og komme i store mengder.
- Uregelmessig menstruasjon.
Ved å foreta en celleprøve hos gynekolog kan man beskytte seg mot kreftsykdom, da man ved å oppdage celleforandringer i livmorhalsen på et tidlig stadium kan minimere sannsynligheten for at sykdommen sprer eller utvikler seg.
Hvordan kan man forebygge livmorhalskreft?
Opp mot 99% av tilfeller av livmorhalskreft stammer fra langvarig HPV-smitte. Det finnes ingen vaksine mot livmorhalskreft i dag, men ved å vaksinere seg mot HPV, spesielt i ung alder, vil man minimere sannsynligheten for å utvikle livmorhalskreft senere i livet.
På samme måte vil det i hovedsak være tiltak som forebygger HPV-smitte som indirekte fører til forebygging av livmorhalskreft. Det å holde seg frisk for seksuelt overførbare sykdommer, vil kunne være med på å begrense risikoen for å bli smittet med HPV – og dermed risikoen for å utvikle livmorhalskreft, men det vil ikke garantere at man ikke utvikler sykdommen.
Bruk av kondom er et godt virkemiddel for å beskytte mot de fleste seksuelt overførbare sykdommer, men mot HPV-smitte vil det ha begrenset effekt, da HPV også kan smitte gjennom huden rundt kjønnsorganene også, ikke kun gjennom huden og slimhinnene på selve kjønnsorganene.
Kan man få livmorhalskreft av herpes?
Livmorhalskreft oppstår i all hovedsak som følge av langvarig HPV-smitte. HPV (humant papillomavirus) er en type seksuelt overførbar sykdom som i mange tilfeller smitter uten at man utvikler symptomer på smitte. Over lenger tid vil kvinner kunne utvikle celleforandringer på livmorhalsen som følge av HPV-smitten, og det er dette som er årsaken til livmorhalskreft.
Herpes simplex type 2, ofte referert til som bare «herpes» på folkemunne, er på lik linje med HPV en svært utbredt kjønnssykdom. Herpes er også et virus som spres via intim kontakt med andre mennesker, og kan gi symptomer på smitte som forkjølelsessår (ofte sett ved herpes simplex type 1) eller genital herpes (ofte sett ved type 2).
Selv om begge virusene overføres ved seksuell kontakt, og de i noen tilfelles kan ha delvis lignende symptombilde, så er det ingen sammenheng mellom herpes-smitte og livmorhalskreft. Det er nærmest utelukkende HPV som er opphav til livmorhalskreft, mens herpes simplex er ansvarlig for blemmer og ubehag i underliv og på kjønnsorganene.