Høyt blodtrykk er en vanlig tilstand som sjelden gir symptomer og kan derfor være vanskelig å oppdage. Det er ikke en sykdom i seg selv, men bør behandles for å unngå utvikling av andre sykdommer.
Når blodet strømmer gjennom blodårene, påfører det et trykk mot veggen i blodkarene. Dette er blodtrykket. Hvis man får høyt blodtrykk, kan det oppstår skader og forkalkninger i blodårene.
Går man med høyt blodtrykk over tid, også moderat forhøyet blodtrykk, kan det virke belastende på hjertet og føre til økt risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, nyresvikt, nedsatt syn og demens.
Derfor er det viktig å oppdage høyt blodtrykk tidlig for å hindre skadeeffekter.
Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Noen kan likevel, ved veldig høyt blodtrykk, merke hodepine, kortpusthet, brystsmerter og svimmelhet. Høyt blodtrykk gir vanligvis først symptomer når det har nådd et alvorlig nivå eller ført til komplikasjoner.
Mange kan ha høyt blodtrykk i årevis uten å vite det.
Siden det er mulig å gå rundt med høyt blodtrykk i flere år uten å merke det, er det viktig å måle blodtrykket årlig – spesielt etter fylte 50 år da man er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer med alderen.
På grunn av biologiske faktorer og homronelle variasjoner kan kvinner og menn ha ulike symptomer på høyt blodtrykk. Som oftest oppleves følgende likt:
Kvinner før overgangsalderen får en viss beskyttelse mot både høyt blodtrykk og høyt koloestrol via østrogen. Østrogenet hjelper med å opprettholde sunne blodårer og regulere koletrolniovåene ved å øke "godt kolestrol" (HDL) og redusere "dårlig kolestrol" (LDL).
Kvinner kan oppleve høyt blodtrykk på ulike måter avhengig av livsfasen de er i:
Menn med høyt blodtrykk i tidlige stadier har som oftest færre symptomer enn kvinner, og kan føre til at man går med udiagnostisert høyt blodtrykk over lengre tid.
Menn har generelt høyere risiko for komplikasjoner ved høyt blodtrykk, spesielt tidligere i livet, fordi de ofte har andre risikofaktorer, som høyt kolestrol, samtidig.
Det er sjelden en enkelt årsak til høyt blodtrykk, og som regel er årsaken sammensatt. Både livsstil og arvelighet spiller en rolle, og samtidig øker risikoen med alderen.
Høyt blodtrykk gir økt trykk på blodåreveggene og kan skade det innerste laget i blodårene. Disse skadene gjør blodårene mer ustatt for å samle opp fett (og kolestrol (LDL))
Ved høyt kolestrol kan fett legge seg i de skadde blodårene, som over tid dannes til plakk og således fører til at blodårene blir smalere og stivere (åreforkalkning). Når blodårene blir smalere og stivere, må hjertet pumpe hardere for å få blodet gjennom de trange blodårene.
Høyt blodtrykk og høyt kolestrol har en kombinert effekt på organer. De kan skade organser som hjerne, hjerte og nyrer. Når både høyt blodtrykk og høyt kolestrol er tilstede samtidig, øker risikoen for:
Ekstremt høyt blodtrykk kan være akutt farlig. Blodårene utsettes for et voldsomt trykk og kan gi hjerneslag, føre til nedsatt blodtilførsel til hjerte og nyrer, samt langvarig skader på organfunksjoner.
For å måle blodtrykket ditt, vil undersøkende lege feste en mansjett rundt overarmen din som er koblet til blodtrykksapparatet. Denne mansjetten vil strammes over armen og stoppe blodstrømmen, før den gradvis slipper ut luften og blodet strømmer gjennom armpulsåren igjen.
Hvis man er engstelig eller anspent kan det påvirke målingen og resultatene kan bli for høye – husk å slappe av og puste godt.
Blodtrykket måles med to tall, separert av en skråstrek, som representerer henholdsvis overtrykket (systolisk trykk) og undertrykket (diastolisk trykk). Undertrykket måles når hjertet slapper av mellom slagene, mens overtrykket måles når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.
For eksempel betyr et blodtrykk på 120/80 at trykket er 120 i pumpefasen og 80 i hvilefasen. Optimalt sett skal blodtrykket ligge på 120/70. Blodtrykk blir målt i millimeter kvikksølv (mmHg).
Du har høyt blodtrykk hvis overtrykket er høyere enn 140 og/eller undertrykket er høyere enn 90, målt hos legen. De som har hjertesykdom, diabetes eller nyresykdom bør ha enda lavere verdier på 130/80 mmHg for å redusere sjansen for komplikasjoner.
For å fastslå at man har høyt blodtrykk, må man vanligvis måle blodtrykket flere ganger over tid. Ofte vil man gjennomføre en 24-timers måling av blodtrykket for å få en oversikt over blodtrykkets svingninger over et helt døgn.
En 24-timers blodstrykkregistrering måler blodtrykket jevnlig i løpet av et døgn mens du utfører dine daglige gjøremål. Apparatet måler blodtrykk hvert 30. minutt på dagtid og hvert 60. minutt om natten for et nøyaktig gjennomsnittlig blodtrykk. Dette gir best mulig utgangspunkt for diagnostisering av høyt blodtrykk og videre oppfølging.
Vanlige blodtrykksmålinger varierer i stor grad. 24-timers måling er en godt etablert metode for å få et nøyaktig blodtrykksmål som utgangspunkt for kontroller, utredning og behandling.
Høyt blodtrykk kan behandles og holdes under kontroll med livsstilsendringer og blodstrykksenkende medisiner. Målet med behandling er å redusere risikoen for å utvikle hjerneslag og hjertesykdom.
Noen ganger holder det å legge om livsstilen sin hvis det bare er snakk om litt forhøyet blodtrykk.
Det finnes ulike medisiner som kan senke blodtrykket. Ofte anbefaler man en kombinasjon av flere medisiner i lav dose for å oppnå bedre effekt, og samtidig få færre bivirkninger.
Som regel vil man måtte bruke blodtrykksenkende medikamenter livet ut, men i noen tilfeller kan man redusere bruken eller slutte helt hvis man innfører store endringer i levevaner.
Høyt blodtrykk er som sagt ikke en sykdom i seg selv, men det øker likevel risikoen for å utvikle andre helseutfordringer. Derfor vil også prognosen avhenge av følgende:
Effektive medikamenter som hjelper med å regulere blodtrykket, kan redusere risikoen for komplikasjoner og forbedre prognosen
Jo høyere blodtrykket er, desto større er risikoen for komplikasjoner
Langvarig høyt blodtrykk kan skape mer skade i blodkarene og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer
Andre sykdommer som diabetes, nyresvikt eller høyt kolesterol kan forverre høyt blodtrykk og øke risikoen for komplikasjoner
Røyking, stress og et usunt kosthold kan bidra til å øke allerede høyt blodtrykk og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Derfor er det svært viktig å innføre livsstilsendringer som kan bidra til å forbedre prognosen og redusere risikoen for komplikasjoner assosiert med høyt blodtrykk
Hvis du har høyt blodtrykk er det viktig å unngå risikofaktorer som kan øke blodtrykket ytterligere, og innføre livsstilstiltak som reduserer risikoen for komplikasjoner.
Det anbefales å holde seg i aktivitet minst 30 minutter daglig. Få opp pulsen og legg inn treningsøkter ved siden av daglig aktivitet i tillegg. Fysisk aktivitet og trening senker blodtrykket og kan redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.
Mat med mye salt øker blodtrykket. Tilpass kostholdet og reduser inntak av ferdigprodukter med store mengder salt. Spis produkter som er merket med nøkkelhull og generelt grønnsaker og fullkornsprodukter.
Fedme og overvekt øker risikoen for høyt blodtrykk
Det er viktig å kutte ut all bruk av tobakk – det øker ikke bare risikoen for høyt blodtrykk, men også alle livsstilssykdommer.
Finn måter du kan unngå stress på hvis du kan, og innfør avslappende rutiner som regelmessige pauser, rolige turer eller meditasjon.
Det er viktig at du fortsetter å bruke medisiner mot høyt blodtrykk regelmessig og går til regelmessige kontroller hos legen din.
3 050,-
Priseksempel fra Fredrikstad, tilleggskostnader kan påløpe
Vi tilbyr komplett hjerteundersøkelse for å stille en sikker diagnose med langtids-EKG, belastningstest på sykkel med EKG, ultralyd av hjertet, ultralyd av halspulsåren/halskar og 24-timers blodtrykksmåling.
Vårt hjerteteam består av dyktige og erfarne spesialister i kardiologi som hjelper deg med alle hjerterelaterte plager. Ønsker du bare å vite hvordan det står til med hjertehelsen din, hjelper vi deg selvsagt med det også.
Vi legger vekt på å bygge tillit gjennom verdifull informasjon, veiledning og nøye utredning for hjertesykdommer, slik at du kan føle deg trygg på din hjertehelse.
