HIV, Humant immunsvikt virus, er en alvorlig virussykdom som angriper og svekker kroppens immunforsvar. Sykdommen overføres gjennom seksuell omgang, ved blodsmitte eller ved smitte fra mor til barn. I dag finnes det god behandling mot viruset som gjør at du kan unngå utvikling av livstruende sykdom.
HIV er et virus som angriper immunsystemet slik at det lettere oppstår infeksjoner og enkelte former for kreftsykdommer. HIV angriper og ødelegger en spesiell form for forsvarsceller i kroppen som kalles for CD4-celler. Når antallet CD4-celler når en kritisk grense, vil immunforsvaret kollapse og man har ikke et forsvar lenger som kan beskytte mot infeksjoner.
Ubehandlet HIV-sykdom kan utvikle seg til AIDS og etter hvert, immunsvikt og tidlig død. Det finnes ingen kur mot HIV, men i dag finnes det heldigvis gode medikamenter som gjør at man kan holde sykdommen under kontroll uten utvikling av AIDS. Et langt og godt liv avhenger imidlertid av at man tar medisinen livet ut.
HIV har relativt lav forekomst i Norge og er et generelt lite smittsomt virus. Per i dag er det omtrent 6000 personer som lever med HIV i Norge.
Diagnosen kan oppleves som et sjokk, og det kan ta lang tid før man blir vant til tanken og forstår hva det vil bety for livet videre. Det kan da være betryggende å vite at HIV-positive i Norge lever like lange og fullverdige liv som andre friske.
De fleste som får HIV, blir smittet gjennom ubeskyttet seksuell kontakt med en infisert person. Viruset kan også overføres ved blodoverføring, og stoffmisbrukere kan smitte andre ved deling av sprøyte el. HIV-viruset smitter ikke via spytt, tårer, urin, avføring eller svette. For å bli smittet med HIV kreves det at man får en viss mengde virus overført gjennom sæd, skjedevæske eller blod fra en smittet person.
Gravide kvinner med HIV kan overføre viruset til barnet under svangerskapet, fødsel eller ved amming. Ubehandlet HIV-sykdom hos en gravid kvinne gir 30 % sjanse for overføring av viruset til barnet. Sannsynligheten er betydelig redusert dersom mor går på vellykket behandling, om lag 1 %.
Noen grupper har høyere risiko for smitte:
Omtrent halvparten av de som blir smittet vil oppleve en akutt febersykdom som minner om influensa, 2-4 uker etter smitte. Etter at disse symptomene gir seg, vil man kunne leve i mange år uten å merke tegn på infeksjon. Under denne perioden kan man kun stille diagnosen gjennom blodprøve.
Ubehandlet HIV smitter ved seksuell kontakt. Med riktig behandling kan man imidlertid ha ubeskyttet samleie uten å være smittsom for partner. Dette må imidlertid klargjøres med lege først. Bruk alltid kondom frem til du får beskjed fra legen din om at du er velbehandlet og ikke lenger smittsom.
Norsk helsepersonell er pålagt å melde fra om HIV-smitte til Folkehelseinstituttet og kommunelegen. Denne opplysningen er strengt taushetsbelagt og er kun tilgjengelig for behandlende helsepersonell.
Det er straffbart å ha ubeskyttet samleie med noen hvis man er HIV-positiv og ikke har informert om diagnosen i forkant, eller om man unnlater å ta anbefalt HIV-medisin. Man har ikke meldeplikt overfor partner dersom man bruker kondom og er under behandling for HIV.
Hvis man er i et fast forhold og ønsker å ha ubeskyttet samleie før HIV-behandlingen har fått full virkning, kan partner bruke HIV-forebyggende behandling frem til man har nådd en lav nok virusmengde i blodet.
Omtrent 50-70 % av HIV-smittede får symptomer to til fire uker etter smittetidspunktet. Symptomene vil indikere en primærinfeksjon, eller akutt hivinfeksjon, og kan fremstå uspesifikke. Ved akutt hivinfeksjon er det vanlig å få feber, forstørrede lymfekjertler, utslett og influensalignende symptomer som vondt i halsen og tretthet. Etter noen uker forsvinner symptomene og infeksjonen blir liggende latent i kroppen, ofte uten symptomer.
Ved økende immunsvikt kan man få følgende symptomer:
Etter hvert blir sykdommen og symptomene mer alvorlige, og det kan forekomme livstruende infeksjoner i for eksempel tarm, lunger eller hjerne. Når HIV skaper slike infeksjoner, har sykdommen utviklet seg til AIDS.
Hvis du mistenker at du har HIV eller befinner deg risikogruppen for å bli smittet med HIV kan du be legen din om en undersøkelse. HIV diagnostiseres med en blodprøve. Man kan få utført HIV-test så tidlig som 1-2 uker etter et eventuelt smittetidspunkt, men sikker negativ test kan man ikke ta før det har gått 12 uker etter smittetidspunkt.
Dersom man får et positivt svar, vil det bli tatt en ny blodprøve for å bekrefte prøven. Hvis det blir påvist HIV, vil man bli henvist til en spesialist i infeksjonsmedisin (indremedisiner) som sikrer at man får riktig behandling og oppfølging.
HIV er ikke farlig i dag på samme måte som det var tidligere. I dag kan man leve et langt og fullverdig liv så lenge man går på medisiner livet ut. Ubehandlet kan HIV lede til AIDS over tid.
Behandling med antivirale medisiner vil hindre HIV-viruset i å formere seg og ødelegge immunsystemet, og man kan derfor leve lengre uten å bli syk. Behandlingen er livslang.
Tidligere var HIV en dødelig sykdom. Med medisiner kan HIV-smittede leve tilnærmet normalt og like lenge som en frisk person. Man kan dermed omtale HIV som en kronisk sykdom med livslangt behandlingsbehov.
Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt.
Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.
Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.
