Kjønnsvorter

Kjønnsvorter, eller kondylomer, er en seksuelt overførbar infeksjon som gir vorter på huden i underlivet. Infeksjonen forårsakes av vorteviruset humant papillomavirus, ofte forkortet til HPV og er ufarlig.

Kjønnsvorter skyldes HPV-virus (humant papillomavirus). Det finnes over 200 typer av HPV-viurs, men ikke alle gir vorter. Omtrent 90% av alle kjønnsvorter forårsakes av genotypene 6 og 11, og disse HPV-typene er ikke forbundet med celleforandringer eller livmorhalskreft. HPV-typer som 16 og 18, kan imidlertid gi opphav til celleforandringer og føre til livmorhalskreft.

Er kjønnsvorter farlig?

Kjønnsvorter er ikke farlig, og som regel vil kroppens immunforsvar bekjempe viruset på egenhånd i løpet av 12-18 måneder. Med behandling forsvinner kjønnsvortene vanligvis raskere.

Infeksjonen kan gi vorter på slimhinne og hud rundt endetarmsåpningen og til underlivet hos kvinner og menn. Av de som blir smittet er det imidlertid bare én av ti som får synlige kjønnsvorter, og derfor er de fleste uvitende om at de har virusinfeksjonen.

Dersom man har nedsatt immunforsvar, for eksempel ved graviditet, diabetes, bruk av immundempende medisiner eller ved påvist HIV-infeksjon, har man økt risiko for å få synlige vorter.

Smitteoverføring

HPV-viruset smitter ved tett kroppskontakt, ofte via seksuell omgang og er svært smittsomt. Smittefaren er størst ved synlige vorter. Har man fast partner, er det stor sannsynlighet for at de allerede er smittet, selv om partneren ikke har synlige vorter.

Kjønnsvorter kan ramme alle, men viruset ses hyppigst hos unge voksne under 25 år. Omtrent 1 % av seksuelt aktive personer har kjønnsvorter. Kondom beskytter ikke 100 % mot kjønnsykdommen fordi kondomet ikke dekker all hud.

Symptomer kjønssvorter

Kjønnsvorter kan variere i både størrelse, form og utseende. Noen vorter er små, flate og hudfargede, mens andre kan være større, mer knudrete og med hvit eller pigmentert overflate. Kjønnsvortene kan være enkeltstående eller danne grupper med flere vorter.

I tillegg til synlige vorteutvekster kan man få symptomer som:

  • Kløe i underlivet
  • Sprekker i hud og slimhinner i underlivet
  • Smerter ved samleie
  • Svie eller smerter ved vannlatning

Hos kvinner oppstår vortene ofte på de indre kjønnsleppene, mens menn ofte ser dem på penishodet eller penisskaftet. Både kvinner og menn kan få kjønnsvorter ved endetarmen.

Inkubasjonstid kjønnsvorter

Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til oppstart av symptomer, er vanligvis mellom én og åtte måneder. Mange får imidlertid aldri utbrudd, selv om de er smittet med viruset. Ofte klarer kroppen å bekjempe viruset selv i løpet av 12 til 18 måneder. Etter at kroppen har bekjempet virusinfeksjonen vil man være immun mot akkurat dette HVP-viruset. Man kan likevel bli smittet med andre HPV-virus som gir vorter.

Kjønnsvorter er lett gjenkjennelelige, men i tvilstilfeller kan legen ta en biopsi av vorten for å undersøke om den er forårsaket av HPV-virus. Biopsi eller HPV-testing blir vanligvis ikke utført hvis vortene ikke er synlige.

Det er ikke uvanlig at kvinner blir bekymret når de får påvist HPV-virus. HPV-viruset som skaper kjønnsvorter er ikke det samme som HPV-viruset som kan gi celleforandringer. Viruset som gir kjønnsvorter er altså ikke årsak til celleforandringer eller livmorhalskreft.

Behandling

Synlige kjønnsvorter kan behandles med liniment, krem, frysing eller kirurgisk fjerning. Hvilken behandling som er aktuell avhenger av vortens plassering og form. Kjønnsvortene forsvinner ofte av seg selv etter 12 til 18 måneder, så man kan velge å vente med behandling.

Hvordan unngå kjønnsvorter?

Bruk av kondom ved seksuell omgang reduserer sjansen for å bli smittet med kjønnsvorter, men beskytter ikke 100%.

Vaksine mot HPV-virus har vært inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge for jenter siden 2009, og for gutter siden 2018. Vaksinen som benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet omfatter kun HPV 16 og 18, og beskytter således i først omgang mot celleforandringer og livmorhalskreft. Det finnes også en vaksine som beskytter mot ytterligere syv virus som er vanlig årsak til celleforandringer og kjønnsvorter. Voksne som ikke har fått vaksine i skolealder, kan få satt vaksine hos en av våre leger.

Er det farlig å ha kjønnsvorter?

Kjønnsvorter er ikke farlig. Vortene forsvinner ofte av seg selv, men kan behandles lokalt dersom de oppleves smertefulle eller sjenerende.

I motsetning til en rekke andre seksuelt overførbare sykdommer, er det ikke lovpålagt å varsle seksualpartnere ved påvist smitte med kjønnsvorter. Dette er fordi sykdommen ikke er helsefarlig. Vi anbefaler likevel at man bruker kondom ved seksuell kontakt med andre dersom man har et aktivt utbrudd med synlige vorter.

Hva koster en konsultasjon?

Time hos
oss

Her for deg

For alle du er glad i

Vi er her for hver enkelt kunde og pasient – i de store øyeblikkene og i de vanskelige. Fysisk og digitalt. 

En halv million pasienter

Hvert år. Vi har kunnskapen, kapasiteten og bredden som skal til for å være nær i alle livets faser – fra det første steget til det siste.

Størst i Norge

Vi har behandlet pasienter i over 35 år, og er et av landets største private sykehus. Du kan være trygg på at vi er her når du trenger oss.