Grønn stær er en arvelig øyesykdom som kan føre til synstap hvis det ikke behandles tidsnok. Det kan oppstå når trykket i øyet er for høyt, og behandles som regel med øyedråper for å senke trykket. Det finnes god behandling mot grønn stær og vi hjelper deg med riktig behandling og oppfølging på Volvat Øye.
Hva er grønn stær?
Grønn stær er en øyesykdom der trykket i øyet er for høyt. Over tid kan det høye trykket skade nervetrådene i synsnerven. Når et stort nok antall av disse trådene er skadet, kan det oppstå blinde flekker i synsfeltet. Tilstanden vil gradvis føre til blindhet hvis den forblir ubehandlet. Grønn stær forekommer vanligvis på begge øyne, men utvikingen er ofte ulik på hvert øye.
Grønn stær kan øke risikoen for netthinneløsning på grunn av høyt intraokulært trykk som kan skade øyet. Noen behandlingsformer for grønn stær, som kirurgi, kan også øke risikoen for netthinneløsning.
Det er også mulig å få grønn stær selv med normalt trykk i øyet. Dette skjer ofte hvis synsnerven er følsom for press.
Symptomer på grønn stær
Utviklingen av grønn stær skjer gradvis og mange merker derfor ingen symptomer i starten. Man kan få grønn stær i ett eller begge øyne, og det medfører som regel ingen smerter.
Hovedsymptomet er tap av det perifere synsfeltet, men fordi sykdommen utvikler seg gradvis, tar det ofte lang tid før man selv legger merke til innsnevring av synsfeltet. Det er først når tapet av synet er betydelig og sentralt, noe som resulterer i "tunnelsyn", at man blir oppmerksom på problemet. Symptomene er altså uklart og redusert syn, og noen kan oppleve smerter i eller bak øyet, selv om det er sjeldent.
Hvis du opplever endringer i synet eller er i risikogruppen for å utvikle grønn stær, bør du oppsøke øyelege for en grundig undersøkelse. Det finnes god behandling av grønn stær, og hvis man starter tidlig kan man forhindre videre utvikling av øyesykdommer.
Hvem får grønn stær?
Grønn stær kan oppstå i alle aldre, men hyppigheten øker med alderen og rammer ca. 2% av alle nordmenn over 40 år. Det er en av de vanligste årsakene til blindhet i Norge, spesielt hos hos personer over 60 år. Heldigvis kan man forhindre utviklingen av blindhet med tidlig diagnose og riktig behandling.
Selv om grønn stær ofte er forbundet med høyt trykk, kan det også oppstå hos personer med normalt trykk i øyet, som utgjør 15-25 % av tilfellene. Dette indikerer at høyt trykk alene ikke er den eneste forklaringen på sykdommen. Omvendt viser det seg at mer enn to tredjedeler av de med forhøyet øyetrykk ikke vil utvikle grønn stær. Med andre ord, det er relativt få med forhøyet øyetrykk som faktisk får grønn stær.
Ulike typer grønn stær
Det finnes flere typer grønn stær, men den mest utbredte i Norge er kronisk grønn stær som utvikler seg sakte over tid og fører gradvis til nedsatt syn (åpenvinkelglaukom). Omtrent 2 % av nordmenn over 40 år lider av denne typen grønn stær.
En annen type er akutt grønn stær, som oppstår når drenasjen av kammervannet plutselig blir blokkert. Trykket i øyet stiger da på kort tid, som medfører smerter i øyet, hodepine og oppkast/kvalme. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp av en øyelege.
Medfødt grønn stær er svært sjelden. Symptomer på denne tilstanden er at øyet vokser i størrelse, blir grålig, og det oppstår tåreflod og lysfølsomhet.
Sekundær grønn stær oppstår når drenasjen av kammervannet blir svekket av andre sykdommer, medikamentbruk eller øyeskader.
Årsaker til grønn stær
Det er flere årsaker til grønn stær. Den vanligste årsaken er en ubalanse mellom produksjon og drenasje av kammervæske i øyet.
Siden produksjonen av kammervæske er konstant og uavhengig av trykket inne i øyet, vil redusert drenasje føre til forhøyet trykk. Forhøyet trykk i øyet vil over tid føre til skade på synsnerven. Skader på synsnerven er ikke reversible, og medfører redusert syn i større eller mindre deler av synsfeltet.
Andre risikofaktorer kan også øke risikoen for å utvikle grønn stær:
Alder - risikoen øker betydelig med alderen, spesielt etter 60 år
Arv – grønn stær er en arvelig sykdom, og hvis foreldre eller søsken har hatt øyesykdommen, er man ekstra utsatt
Bakgrunn – personer med afrikansk-karibisk opprinnelse har høyere risiko
Medisinske tilstander – øyeproblemer forårsaket av diabetes, høyt blodtrykk og hjertesykdommer kan øke risikoen
Øyeskader - tidligere øyeskader eller kirurgi kan bidra til utvikling av grønn stær.
Langvarig bruk av kortikosteroider - både i øyedråper og systemisk kan øke risikoen
Hvis du tilhører en av disse gruppene, bør du være ekstra nøye med regelmessige undersøkelser av øynene dine.
Utredning av grønn stær
En tidlig diagnose av grønn stær er avgjørende for å hindre synstap. Våre øyeleger stiller diagnosen gjennom en omfattende øyeundersøkelse:
Måling av intraokulært trykk (tonometri): Måler trykket i øyet
Undersøkelse av synsnerven (oftalmoskopi): Kan oppdage tegn på skader i øyet
Synsfeltundersøkelse (perimetri): Kan oppdage eventuelle tap i perifert syn
Måling av hornhinnens tykkelse (pachymetri)
Vurdering av dreneringsvinkelen (gonioskopi): Kan oppdage blokkeringer
Behandling av grønn stær
Målet med behandling av grønn stær er å redusere trykket i øyet og forhindre ytterligere skade på synsnerven. Det er en kronisk sykdom som krever behandling for å unngå at man mister synet. Det er ikke mulig å reversere skaden som allerede er utviklet eller få tilbake tapt syn. Den vanligste metoden for behandling av grønn stær er øyedråper.
Behandlingsalternativer for grønn stær er:
Øyedråper – kan redusere trykket i øyet
Laserbehandling – kan forbedre drenasjen av kammervæske i øyet
Kirurgi – kan redusere trykket i øyet
Øyedråper
Forskjellige typer øyedråper reduserer trykket i øyet ved å senke produksjonen eller øke drenasjen av væske inne i øyet. Trykksenkende dråper kan ha bivirkninger, som regel milde/forbigående. Svie, rødhet og forbigående sløring av synet er vanlige bivirkninger. Si fra til øyelegen din om du har hjerterytmeforstyrrelser eller alvorlig astma/KOLS.
Laser
Når en behandler glaukom med laser er formålet å øke drenasjen av kammervæske.
Selektiv Laser Trabekuloplastikk (SLT) en laserbehandlingsmetode som øker drenasje gjennom trabekelverket. SLT kan brukes som førstelinjebehandling, og kan repeteres. SLT kan kombineres sammen med øyedråper. Det er en trygg behandling med liten risiko. Bivirkninger kan være forbigående forhøyet trykk og inflammasjon (hevelse og rødhet).
Laser Peripheral Iridotomi (LPI) brukes på pasienter der drenasjen ut av trabekelverket er hindret, som ved regnbuehinnebetennelser. LPI behandling har meget god effekt for denne gruppen pasienter. Behandlingen har få bivirkninger, men blødning, forbigående høyt trykk og inflammasjon kan forekomme.
Grønn stær operasjon
Hvis andre behandlingsalternativer ikke har funket, kan en operasjon være aktuell. Det finnes flere typer kirurgiske inngrep som kan hjelpe til med å redusere trykket i øyet.
Kirurgisk behandling av grønn stær blir oftest benyttet for å øke drenasjen av kammervæske.
Trabekulektomi er et kirurgisk inngrep der det lages en ny åpning for drenering av kammervæske ut av øyet. Dette er den vanligste kirurgiske glaukombehandlingen i Norge, og benyttes når øyedråper eller laserbehandling ikke gir tilstrekkelig effekt. Operasjonen varer i omtrent 1 time, utføres i lokalbedøvelse og man kan som regel kunne reise hjem samme dag.
Grå stær operasjon for begge øyne
Ved behandling av grå stær i begge øyne, utføres operasjonene vanligvis på ulike tidspunkt, ofte med et par uker mellom hver operasjon. Slik får hvert øye tid til å restitusjon og kirurgen kan vurdere resultatet av den første operasjonen før den andre utføres. Men man kan også operere begge øyne samme dag, øyekirurgen vil vurdere hva som er best for hver enkelt pasient.
Grå stær operasjon for ett øye
Når operasjon bare utføres på ett øye, kreves det hverken noe mer eller mindre forberedelser enn når man opererer begge øyne. Pasienten får lokalbedøvelse, og selve operasjonen tar vanligvis 1 time. Etter en kort overvåkingsperiode kan pasienten dra hjem.
Etter operasjon
Rett etter operasjonen er det vanlig å oppleve litt ubehag, stikking eller en følelse av press i det opererte øyet. Du vil få med deg smertestillende som du kan bruke ved behov i tillegg til øyedråper. Det er viktig at du bruker disse øyedråpene for å dempe betennelsesreaksjoner i øyet, og du vil få beskjed om hvor lenge og ofte du skal bruke disse. Mange vil oppleve rødhet i øyet i tillegg til en ruskfølelse de første ukene etter operasjon. Dette skyldes sting som sitter i slimhinnen, og ruskfølelsen vil som regel forsvinne når stingene løsner av seg selv.
Etter operasjonen vil synet ofte være redusert i omtrent 3 uker, og man er vanligvis sykemeldt i denne perioden. Som regel vil synet stabilisere seg etter denne tiden.
Som ved alle kirurgisk inngrep av denne art, er det en viss risiko for komplikasjoner. Komplikasjoner er sjeldne, men de vanligste er relatert til infeksjon, blødninger, forhøyet eller for lavt trykk. Det er viktig med regelmessig og hyppig oppfølging etter operasjon av grønn stær.
Oppføling ette grønn stær operasjon
For å vurdere om behandlingen er tilstrekkelig effektiv, måler vi trykket, gjennomfører synsfeltscreening og OCT undersøker for å eventuelle svekkelser på hvert øye for seg.
For å få et så nøyaktig og korrekt bilde av tilstanden som mulig, og for tidligst mulig å kunne påvise endringer/forverring, anbefaler vi også å gjøre en regelmessig OCT-undersøkelse.
En OCT-undersøkelse påviser blant annet de små endringene i nervefiberlaget på netthinnen som forekommer dersom tilstanden ikke er tilstrekkelig godt behandlet. OCT gir oss også mulighet for å følge presist med på endringer i formen på synsnervehodet
Du som har grønn stær, eller øyetrykk i grenseområdet, kan stole på at vi gir deg best mulig oppfølging. Du skal gå til kontroller resten av ditt liv - og vi skal gjøre vårt for at du skal føle deg trygg og godt ivaretatt!