Keratokonus oppstår hos 1/2000 personer og rammer begge øynene. Keratokonus inntreffer vanligvis i tenårene og utviklingen stopper opp i slutten av 30 årene. Hos 20% av keratokonuspasientene forverrer sykdommen seg over tid, og det utvikles da en en stadig svakere og tynnere hornhinne.
Behandling
I behandlingen av keratokonus brukes briller, kontaktlinser (formstabile linser) og cross linking. I de tilfellene der det er fare for at hornhinnen perforerer ("sprekker") kan det utføres en hornhinne-transplantasjon.
Cross linking (CXL) behandling
Cross linking har vist seg å være en effektiv behandling for pasienter med progredierende keratokonus (økende fortynning av hornhinnen), og er i dag den eneste tilgjengelige behandlingen for å stoppe denne forverringen.
Behandlingen består av å bruke ultrafiolett lys og vitamin B2 (riboflavin) for å gjøre hornhinnen stivere. Hornhinnen mettes med riboflavin og utsettes så for ultrafiolett stråling. Behandlingen styrker bindingene mellom fibrene som hornhinnen består av, slik at den blir stivere og mer robust. Behandlingen etterligner normale forandringer i hornhinnen som oppstår ved aldring.
Det er vanlig å føle sårhet og ubehag i ca en uke etter behandlingen. Selv om synet ofte er tåkete rett etterpå, kan de fleste bruke kontaktlinser og komme i jobb igjen etter ca. en uke. Etter behandlingen består fortsatt behovet for briller eller kontaktlinser.
Cross linking stopper utviklingen av keratokonus hos 90%. Hos 45% av de behandlede pasienten bedres hornhinnens form. 50% får bedre syn.