Prostatakreft er en av de vanligste kreftformene blant menn i Norge, og risikoen for å utvikle denne sykdommen øker med alderen. For menn over 50 år, er det viktig å være oppmerksom på risikofaktorer og symptomer for tidlig diagnose og behandling.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge og utvikles i prostatakjertelen, som er en del av mannens reproduktive system.
Prostatakreft oppstår når celler i prostatakjertelen begynner å vokse unormalt og ukontrollert. Dette kan føre til dannelse av en svulst. Kreftcellene kan forbli i prostata eller spre seg til andre deler av kroppen som lymfeknuter, bein og organer.
Prognosen for sykdommen er god hvis man oppdager det tidlig. Det oppstår sjelden symptomer tidlig i forløpet av prostatakreft, og derfor er det viktig med regelmessige helseundersøkelser etter fylte 50 år. Det anbefales å sjekke prostata tidligere hvis man er i risikogruppen, gjerne fra 40-års alderen.
Rundt én av åtte menn vil få påvist prostatakreft i løpet av sin levetid. Heldigvis er det stadig flere menn som sjekker seg og som tar initiativ til regelmessige kontroller, som er viktig for å avdekke sykdommen tidlig.
Det oppstår sjelden symptomer i de tidlige stadiene av prostatakreft. Det er først når svulsten påvirker vannlatingen at man kan merke plager. Du bør være oppmerksom på følgende symptomer:
Årsaken til prostatakreft er ukjent, men vi vet at arv og alder kan ha betydning for utvikling av sykdommen i tillegg til kosthold, livsstil og miljø.
Arvelige faktorer spiller en betydelig rolle i utvikling av prostatakreft. Har man tre eller flere nære slektninger som har fått prostatakreft, har man selv økt risiko for å få sykdommen. Det samme er gjelder om to nære slektninger har fått prostatakreft før fylte 60 år. Det finnes også spesifikke gener som kan øke risikoen, som kjent feil på BRCA2-genet.
Risikoen for prostatakreft øker betydelig etter fylte 50 år, og man bør sjekke seg tidligere hvis man er utsatt for sykdommen.
Kosthold høyt i fett, rødt kjøtt og lavt i grønnsaker, samt mangel på fysisk aktivitet, kan øke risikoen.
Høye nivåer av testosteron kan også spille en rolle – kjønnshormonet i seg selv er ikke kreftfremkallende, men vi vet at menn som fjerner testiklene før puberteten ikke utvikler prostatakreft.
Det er viktig å være oppmerksom på symptomene, spesielt hvis du er over 50 år eller har nære slektninger som har fått prostatakreft. Regelmessig undersøkelser kan hjelpe med tidlig oppdagelse, noe som øker sjansene for effektiv behandling. Vi anbefaler årlig sjekk av prostata dersom du er over 50 år.
Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen utføres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen. Denne delen av undersøkelsen tar mellom 3-20 sekunder. Man kan også måle PSA-nivået i blodet. PSA er et enzym som produseres av normale prostataceller og prostatakreftceller.
Ved en prostatakontroll hos Volvat vil du møte en spesialist i urologi, som har mange års erfaring med diagnostikk, oppfølging og behandling av prostatakreft. Hele undersøkelsen tar ca. 30 minutter, og innebærer relevante blodprøver, en klinisk undersøkelse og ultralyd av prostata. De fleste opplever denne undersøkelsen som helt uproblematisk.
Hvis urologen oppdager noe som gir mistanke om prostatakreft, vil man ofte utføre en MR-undersøkelse av prostata og påfølgende prøver. Du vil få beskjed om resultater og bli fulgt opp videre.
Hos Volvat tilbyr vi omfattende utredning av prostatakreft ved bruk av PSA-tester, kliniske undersøkelser, og ultralyd. Våre erfarne urologer vil gi deg en individuell vurdering basert på din helsetilstand og symptomer. Hvis det blir behov for ytterligere utredning, kan vi henvise videre.
Tidlig diagnose er nøkkelen til vellykket behandling, så det er viktig å ta eventuelle symptomer på alvor og oppsøke legehjelp.
Vi har kort ventetid!
Det finnes ingen garanti for at man kan unngå prostatakreft med konkrete tiltak, men enkelte livstilsvalg kan bidra med å redusere risikoen:
Opprettholde et balansert kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fiber omega-3 fettsyrer fra fisk kan bidra til å redusere risikoen for flere typer kreft
Unngå å spise for mye rødt kjøtt og mettet fett da dette er forbundet med høyere risiko for prostatakreft.
Begrens hvor mye alkohol du drikker – selv små mengder kan øke risikoen for kreft
Regelmessig trening kan bidra med å forebygge mange livsstilssykdommer, inkludert prostatakreft. Fysisk aktive menn får sjeldnere prostatakreft med spredning enn de som ikke er det.
All form for tobakk er helseskadelig og bør unngås. Mye tyder på at røykere har høyere dødelighet ved prostatakreft og økt risiko for tilbakefall etter behandling.
Selv om det ikke er påvist en direkte sammenheng mellom overvekt og prostatakreft, kan overvekt øke risikoen for flere kroniske sykdommer, inkludert andre kreftformer.
Prostatakreft gir sjelden symptomer i tidlige stadier. Det er først når svulsten påvirker urinveiene at man kan oppleve symptomer. Disse kan minne om symptomene ved godartet forstørrelse av prostata. Hvis svulsten kun er lokalisert i prostata kan man oppleve:
Det er viktig å merke seg at slike symptomer ikke nødvendigvis betyr at du har prostatakreft, men bør undersøkes ytterligere av en lege.
Diagnostisering av prostatakreft innebærer en kombinasjon av ulike undersøkelser. Dette inkluderer blodprøve (PSA-test), en fysisk undersøkelse der legen kjenner på prostata via endetarmen, og biopsi (vevsprøver) av prostatakjertelen. Det kan også være behov for MR eller ultralyd for å få mer informasjon om sykdommens utvikling.
Menn med økt risiko, som de med en familiehistorie av prostatakreft, bør sjekke seg årlig fra 50-årsalderen, eller tidligere om nære slektninger har fått diagnosen før fylte 60. Har familien en historie med genfeil som BRCA2, kan det være nødvendig med årlig PSA-testing fra 40-årsalderen.
For å bekrefte om det er kreft eller ikke i prostata er det nødvendig å ta en prostatabiopsi, altså vevsprøver av prostatakjertelen. Det blir i tillegg tatt blodprøver (PSA-test) og bildeundersøkelser for å sjekke om prostata har spredd seg til andre deler av kroppen.
Bildediagnostikk som MR kan brukes for å vurdere om kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, som lymfeknuter eller skjelettet. Andre undersøkelser som skjelettscintigrafi eller PET/CT kan også benyttes ved behov, avhengig av sykdomsutviklingen.
En prostatabiopsi innebærer at man tar en vevsprøve fra prostatakjertelen. Dette gjøres ved hjelp av ultralydveiledning, hvor en tynn nål føres enten gjennom mellomkjøttet (området mellom pungen og endetarmen) eller via endetarmen for å nå prostatakjertelen. Da tar man flere små vevsprøver og som deretter blir undersøkt i mikroskop for å se etter tegn på kreftceller. I de fleste tilfeller benytter urologer MR-skanning for å identifisere mistenkelige områder i prostata før vevsprøvene tas.
Våre urologer utfører prosedyren under lokalbedøvelse og det gir vanligvis lite smerte, men kan føles litt ubehagelig. I enkelte tilfeller gis antibiotika i forkant av undersøkelsen for å redusere risikoen for infeksjon.
PSA er et enzym som produseres av cellene på overflaten av prostatakjertelen. Det frigjøres i prostatavæsken og sørger for at sæden holder seg flytende. Vanligvis er PSA-nivåene i blodet svært lave, men høy PSA-verdi betyr ikke nødvendigvis at man har prostatakreft. Ved enkelte tilstander som påvirker prostata, kan mengden PSA i blodet øke, fordi disse tilstandene gjør at PSA lekker ut fra kjertelen.
En forhøyet PSA kan også indikere betennelse i prostata, urinveisinfeksjon eller godartet vekst av prostatavevet.
Prostatakreft kan spre seg til lymfeknuter og i mer avanserte tilfeller til skjelettet eller andre organer som leveren. Risikoen for spredning avhenger av hvor aggressiv kreften er og hvor langtkommen sykdommen er når den oppdages.
2 540,-
Priseksempel fra Trondheim, tilleggskostnader kan påløpe
Våre dyktige og erfarne urologer utreder og behandler både kvinner og menn for de fleste lidelser i urinveier og genitalier.
Vi kan tilby alt fra utredning av benigne lidelser, og mindre kirurgisk inngrep som sterilisering og operasjon av trang forhud, til avansert utredning av kreftsykdom i urinveiene og større urologisk kirurgi i full narkose.
Tegn på urinveisinfeksjon og bekkenbunnsplager kan utvikle seg ulikt fra person til person – derfor tolker vi symptomer innenfor dine personlige rammer og tilpasser behandling deretter.
